Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stat og kirke bør skilles

Kirken og staten bør skilles. Det mener et tilnærmet enstemmig utvalg som har vurdert statskirkeordningen. Men det blir maktkamp om den nye kirkeordningen. Det foreslås nemlig direkte valg til Kirkemøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PROSESSEN som kan føre til en avvikling av hele statskirkeordningen, er nå i gang. Et utvalg som har vurdert forholdet mellom stat og kirke vil, etter det vi har fått vite, tilnærmet enstemmig gå inn for at Kirken og staten skiller lag. Et klart flertall i utvalget går også inn for at det blir direkte valg til både bispedømmeråd og til Kirkemøtet. Flertallet mener at det best sikrer en folkekirke som er åpen for alle, samtidig som det hindrer at Kirken blir en snever frikirke for de rettroende. Ved at alle medlemmer i Den norske kirke kan være med på å velge representantene til de øverste rådene, håper flertallet at folk flest kan identifisere seg med dem som styrer Kirken. Det blir ganske sikkert heftig strid om dette punktet i utvalgsinnstillingen.

DET ER KIRKERÅDET som står bak dette utvalget, ledet av tidligere Ap-rådgiver i Utenriksdepartementet og nåværende sokneprest Trond Bakkevig. Arbeidet har tatt nærmere fire år, og rett før helga ble utvalget ferdig med grovarbeidet. Det betyr at utvalget har bestemt seg for hva det skal mene på de viktigste områdene. Etter det vi forstår, har man forsøkt å tilstrebe mest mulig enighet. Det ser ut til å lykkes i det overordnede spørsmålet om statskirkeordningen bør endres, mens det derimot er stor uenighet i spørsmålene omkring demokratiseringen av Kirken. Her kan det bli et flertall og et mindretall når innstillingen leveres til kirkerådet, trolig i mars. Den blir deretter sendt ut på høring, og kan bli behandlet på neste års kirkemøte. Når saken er ferdigbehandlet av de kirkelige organene, ligger det til rette for at politikerne kan overta. Et skille mellom stat og kirke vil blant annet kreve flere endringer i Grunnloven og må derfor vedtas av to storting. Det betyr at et endelig skillet først kan skje omkring år 2010.

SPØRSMÅLET er hva politikerne vil foreta seg. Kristelig Folkepartis kirkepolitikk er paradoksalt nok kanskje mest defensiv av alle, fordi det til enhver tid rådende flertallssynet i Kirken også synes å være KrFs ståsted. En strid i Kirken kan lett utvikle seg til kamp innad i partiet. Når Kirken nå leverer en innstilling, bør imidlertid partiet føle seg forpliktet til å føre arbeidet videre - særlig dersom det er enstemmighet om at statskirkeordningen er moden for avvikling. Dessuten vil det jo i første omgang ikke være snakk om annet enn å utnevne et statlig stat/kirke-utvalg, som trolig blir oppnevnt av Stortinget og regjeringen. Høyre har allerede tatt til orde for skille, mens Arbeiderpartiet har vært imot.

ARBEIDERPARTIETS motstand kan bli vesentlig dempet av forslaget om direktevalg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. I dag er det indirekte valg, og Kirkemøtet er konservativt med holdninger og synspunkter som ikke akkurat har gjort terskelen ved kirkedørene lavere. Et direktevalg vil på en ganske annen måte innebære en demokratisering av Kirken, og medlemmene får dermed den ledelse som de «fortjener». Etter det vi har forstått, har både utvalgsleder Trond Bakkevig og professor Berge Furre ivret for en slik ordning. Furre har inntil nå markert seg som en tilhenger av statskirken nettopp av hensyn til folkekirketanken. Dersom han i utvalgsarbeidet har snudd i statskirkespørsmålet, har det utvilsomt sammenheng med forslaget om direkte valg. Dette gjør det rimelig å tenke seg at også Arbeiderpartiet kan gå inn for en slik modell.

TIDA ER MODEN, ja, overmoden, for et skille. Av særlig to grunner. For det første lever vi i dag i et ganske annet flerkulturelt samfunn enn for bare få år siden. Mer enn at en bestemt religion skal bære statens stempel, burde staten snarere være garantisten for full religionsfrihet og for likhet mellom religionene. Et skille vil også medføre at staten og Stortinget på uavhengig grunnlag kan ta stilling i en rekke spørsmål der motsetningen mellom liberal og konservativ teologi er blitt politisert inntil det absurde.

For det andre fører reformprosessen innad i Kirken direkte til en naturlig avvikling av statskirkeordningen. Med Bakkevig-utvalgets innstilling vil det være opp til politikerne å fyllestgjøre Skriftens egne ord om å gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er.

Hele Norges coronakart