Staten før rettssaken: Frykter Breiviks brev skal føre til ny terror

Derfor gjennomgås brevene til Breivik. Staten mener soningen til Anders Behring Breivik ikke bryter med menneskrettighetene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 15. mars starter rettssaken der Anders Behring Breivik saksøker staten for brudd på menneskerettigheter.

Breivik mener soningen hans siden starten til i dag har vært preget av inngripende kontrolltiltak, og lister i et forberedende sluttinnlegg til retten en rekke punkter han mener strider mot menneskerettighetene.

Staten mener på sin side at menneskerettighetene ikke er brudd.

Et av punktene Breivik påpeker et at brevkontakt i en periode har vært avbrutt og at telefonkontakt med omverdenen har vært sterkt begrenset.

Hans advokat Øystein Storrvik skriver til slutt: «Etter vår oppfatning viser det fremlagte materiealet klare isolasjonsskader. Det gjøres gjeldende at dette ikke møtes med adekvat medisinsk behandling. EMD-praksis krever en spesiell årvåkenhet i et tilfelle som dette. Vi mener den ikke er utøvd i hans tilfelle».

Staten mener på sin side at soningen til Breivik ikke er brudd på menneskerettighetene og de ber om å bli frifunnet. I sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett skriver regjeringsadvokat Marius Emberland at Breivik ikke er underlagt brevforbud.

HER BLIR DET RETTSSAK: Gymsalen i Skien fengsel.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
HER BLIR DET RETTSSAK: Gymsalen i Skien fengsel. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Han har hatt en omfattende brevkorrespondanse i periodene han har sonet på Ila og i Skien, både med private og med offentlige institusjoner. Kriminalomsorgen har i hvert enkelt tilfelle foretatt en konkret helhetsvurdering av om en brevsending skal tillates sendt eller utlevert til saksøker, basert på innholdet i den enkelte postsending. Enkelte brev kan ikke leses som løsrevne utsagn, men må tolkes og vurderes helhetlig og i sammenheng med de bakenforliggende straffbare forhold som saksøker er dømt for. Saksøker har oppgitt politiske motiver for de alvorlige terrorhandlingene han ble dømt for. Både hans brev til høyreekstreme straffedømte meningsfeller og hans forsøk på masseutsendelser av brev til personer han har etablert kontakt med i tiden etter terrorhandlingene - og som har uttrykt støtte for disse handlingene - må ses i lys av hans politiske ekstremisme og ønsket om å etablere celler som kan medvirke i oppbyggingen av ekstremistiske nettverk, skriver Emberland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser videre til at Breivik har opplyst om at han nå tar avstand fra vold, men mener at dette ikke kan tillegges vekt.

- I «manifestet» er det beskrevet hvordan oppgaven i fengselet er å «consolidate and recruit patriotic resistance fighters» og at: «Prisons are considered an ideal arena for which to recruit for political purposes». på bakgrunn av dette budskapet og de handlinger han er domfelt for, er det berettiget grunn til å frykte at slik nettverksbygging vil kunne bidra til å skade vitale samfunnsinteresser ved at enkeltpersoner stimuleres til å begå nye voldshandlinger eller begår ytterligere terrorhandlinger, skriver regjeringsadvokaten.

Han skriver at et formål med brevkontrollen er å hindre at budskap blir spredt ut på nettsider og blogger.

- Internett spilte en avgjørende rolle for saksøkers egen radikalisering, et faktum som underbygger at det foreligger et sterkt behov for å hindre at hans holdninger bidrar til tilsvarende radikalisering av andre, skriver Emberland i sitt sluttinnlegg.

Saken skal i Oslo tingrett fra 15. mars og vil vare i fire dager. Av praktiske årsaker settes retten i gymsal i Skien fengsel der Breivik soner. Det skal gjennomføres befaringer på Ila og Skien fengsel. Oslo tingrett har i dag gitt regjeringsadvokaten medhold i kravet om at befaringene i Breivik-sakene holdes for lukkede dører.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram