SAKSØKTE STATEN: Fra venstre Besteforeldrenes klimaaksjon ved Ketil Lund, Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom og advokat Emanuel Feinberg i Oslo tingrett i november. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SAKSØKTE STATEN: Fra venstre Besteforeldrenes klimaaksjon ved Ketil Lund, Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom og advokat Emanuel Feinberg i Oslo tingrett i november. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Klimarettssaken

Staten frikjent i Norges første klimarettssak: - En gedigen skuffelse

Men Høyre-topp er strålende fornøyd med statens seier over Greenpeace og Natur og ungdom.

(Dagbladet/NTB): Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot regjeringen om oljeleting i Barentshavet og må betale statens sakskostnader.

Organisasjonene må betale 580 000 kroner til Olje- og energidepartementet, heter det i dommen fra Oslo tingrett torsdag.

- Vi visste det ville bli en tøff kamp, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.

Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.

I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass.

- Uforståelig

Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.

- Det er uforståelig for folk at Stortinget bruker tid på å skjerpe grunnlovens miljøparagraf, når det umiddelbart viser seg at innskjerpingen viser seg å ha null effekt på et vedtak som har så dramatiske konsekvenser for borgernes rett til en framtid med trygt klima, sier Rasmus Hansson, talsperson for Miljøpartiet de Grønne, i en uttalelse til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKUFFET: Rasmus Hansson, leder i Miljøpartiet de grønne, beskriver utfallet av rettssaken som «en gedigen skuffelse». Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKUFFET: Rasmus Hansson, leder i Miljøpartiet de grønne, beskriver utfallet av rettssaken som «en gedigen skuffelse». Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Han mener det ikke finnes noen tvil om at klimakonsekvensene ikke var en del av beslutningsgrunnlaget for vedtaket om 23. konsesjonsrunde, og at den grunnlovsfestede retten til å utrede konsekvensene derfor er brutt.

- Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson.

Partiet foreslo å stoppe letetillatelsene i Stortinget i 2014, og Hansson varsler at partiet nå vil jobbe videre for at hovedkravet i søksmålet i stedet skal vedtas i Stortinget.

- Et forslag fra MDG om dette vil bli behandlet i Stortinget i februar, sier han.

Ikke overrasket: Høyres Nicolai Astrup.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Ikke overrasket: Høyres Nicolai Astrup. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Høyrepolitiker Nikolai Astrup sier at han på ingen måte er overrasket over utfallet av rettssaken:

- Det som er overraskende er at de trodde de skulle klare å vinne fram med denne saken, sier han til Dagbladet og legger til:

- Jeg synes ikke dommen var overraskende. Norsk olje og gassutvinning er omfattet av EUs kvotesystem, og der vil utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005. Det betyr at vi oppfyller lovens intensjon om å gjennomføre tilstrekkelig tiltak.

Han mener det er opp til hvert enkelt land å ta ansvar for sitt eget utslipp.

- Det er urimelig av miljøbevegelsen å kreve at vi skal ta ansvar for forbrenning av norsk olje og gass i andre land, når Parisavtalen forutsetter at hvert land feier for egen dør, sier han.

Astrup er ikke bekymret for utfallet av en eventuell ankesak.

- Jeg mener at staten har en veldig god sak, og jeg tenker at miljøorganisasjonene bør bruke pengene sine på andre ting enn å føre en sak mot staten. De har slik jeg leser denne dommen har de ikke vunnet fram på noen områder, og det sier jo litt om hvilken oppoverbakke det vil være for dem – dersom de velger å anke.

- Det å strupe olje- og gassproduksjonen i Norge, i en verden som flommer over av billig olje og gass, er ikke et svar på klimautfordringene. Det viktige er finne alternativer som er bedre og billigere enn olje og gass. Der er Norge allerede verdensledende, for eksempel innen grønn skipsfart og elbiler, sier han til Dagbladet.

Første gang i retten

Det var Greenpeace og Natur og ungdom som i fjor saksøkte staten ved Olje- og energidepartementet.

De mener staten brøt grunnlovens bestemmelser om vern av natur og miljø da de delte sin siste runde med lisenser for oljeutvinning i Barentshavet.

Den historiske saken gikk for retten i november. Det er første gang den såkalte Miljøparagrafen i Grunnloven prøves for retten.

Også Besteforeldrenes klimaaksjon med tidligere høyestrettsdommer Ketil Lund i spissen har vært med i saken som partrepresentant.

Vurderer anke

Verken Gulowsen eller NU-leder Ingrid Skjoldvær mener det har vært bortkastet å gå til sak.

- Vi er veldig fornøyd med at tingretten er tydelig på at grunnlovens miljøparagraf har tenner og innhold. Staten mente at det ikke var en rettighetsbestemmelse og ikke en bestemmelse som kunne sette grenser for hvor dårlige politiske vedtak myndighetene kan ta. Tingretten har vært klar på at den muligheten gir miljøparagrafen. Det i seg selv er en seier, sa Gulowsen på en pressekonferanse.

Skjoldvær sier de visste at tap var et mulig utfall.

- Dette er juridisk nybrottsarbeid, og det er arbeid i oppoverbakke å jobbe mot Norges mektigste næring, sier hun.

Hun forteller at de vil lese dommen grundig.

- Om vi velger å anke er det fordi vi tror at vi kommer til å vinne fram, sier hun.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ønsket i forkant av rettssaken NU og Greenpeace lykke til. Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, sier at kampen ikke er over.

- Selv om rettssaken ikke førte fram, så fortsetter kampen for å redde klimaet. Det er svært alvorlig at regjeringen styrer mot å bryte Stortingets klimamål for 2020. Norge har høye utslipp på grunn av oljeindustrien og norsk olje bidrar til store utslipp i utlandet. Det er ikke forsvarlig å fortsette med når jordens livsgrunnlag trues på grunn av bruken av olje, kull og gass, sier han i en uttalelse til Dagbladet.

Lenger nord enn noen sinne

Det var den 10. juni i fjor at totalt tretten selskaper ble tildelt nye områder for oljeleting i det som omtales som 23. konsesjonsrunde. Noen av områdene ligger i Barentshavet, lenger nord og lenger øst enn det har vært oljeutvinning tidligere.

Ti dager etter tildelingen, den 20. juni 2016, ratifiserte Norge Paris-avtalen. Saksøkerne mener disse to strider mot hverande og at Norge, ved ikke å følge opp våre klimaforpliktelser, bryter grunnlovens paragraf 112.

De mener lisensvedtaket må kjennes ugyldig.

- Lisensvedtaket åpner for en petroleumsutvinning som vanskelig kan forenes med den utslippsreduksjonen Norge må bidra til for å unngå ødeleggende og irreversible klimaendringer. Lisensvedtakets klimakonsekvenser representerer følgelig et inngrep i den grunnlovfestede retten til et godt miljø, herunder levelig klima, skriver de i søksmålet.

- Rettspolitisk framstøt

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har representert staten i søksmålet.

I sitt svar til retten beskriver han søksmålet som et rettspolitisk framstøt, som sikter mot å rettsliggjøre klima og miljøpolitikken og dermed forsøker å endret maktforholdet mellom domstolene, og Storting og regjering.