Vil ANKE: Øystein Storrvik, Anders Behring Breiviks advokat, vektlegger at de ønsker å anke dommen fra Borgarting lagmannsrett. Staten ble frikjent på alle punkter, og retten har kommet frem til at Breiviks soningsregime er ikke i strid med menneskerettighetene. - Vi ønsker å bryte med den isolasjonen han har, han har sittet isoler... Vis mer

Staten frikjent på alle punkter: Breiviks soning ikke i strid med menneskerettighetene

Går mot Oslo tingretts avgjørelse fra 2016 som ga terroristen delvis medhold. Breiviks advokat vil anke.

(Dagbladet): Terrordømte Anders Behring Breiviks soningsregime er ikke i strid med menneskerettighetene. Det slår Borgarting lagmannsrett fast i sin ankebehandling av saken.

Avgjørelsen kommer etter at Oslo tingrett i april 2016 ga Breivik delvis medhold i retten. Nå har altså Borgarting lagmannsrett gitt staten en full seier: en frikjennelse på alle punkter.

Breivik hevdet i søksmålet han tok ut mot staten i 2015 at soningsforholdene han lever under bryter menneskerettighetene ved at han er utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling i fengselet.

Breiviks advokat, Øystein Storrvik, fortalte til pressen etter at dommen falt, at de vil anke dommen til Høyesterett.

Isolasjon sentralt tema

Helt siden han ble pågrepet 22. juli 2011, har Breivik sittet isolert under strenge betingelser - først i Ila fengsel, siden 2013 i Skien fengsel. Han får ikke møte medfanger, og har bare hatt et fåtall besøkende. Når han møter andre mennesker, skjer det i regelen med et skille mellom dem - enten en glassvegg eller et gitter.

Oslo tingrett ga Breivik medhold i at han hadde sittet isolert for lenge, og at begrunnelsen for tiltaket var for dårlig. Også i ankebehandlingen i lagmannsretten var dette spørsmålet sentralt, og hvorvidt isolasjonen han er underlagt, kvalifiserer som «umenneskelig behandling» i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMKs) artikkel 3.

Det var ikke Borgarting lagmannsrett enig med tingretten i.

Ikke i strid med EMK

I dommen heter det at «Breivik har verken under oppholdet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt eller i Telemark fengsel, avdeling Skien vært utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3. Både tingrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse er feil.»

Videre heter det i avgjørelsen at: «Tingretten har på flere sentrale punkter i realiteten gått inn i kriminalomsorgens sted og foretatt skjønnsmessige vurderinger flere år i ettertid av hva som var riktige tiltak og vurderinger på de aktuelle tidspunkter under soningen. Det rette perspektivet på domstolkontrollen er etter statens syn at det må tas hensyn til at vurderingene underveis nødvendigvis var konkrete og skjønnsbaserte, og bygget på beste kunnskap på det tidspunkt da de ble foretatt.»

Retten mener at fengselet har gjennomført en rekke tiltak for å kompensere for manglende sosialt fellesskap for Breivik. Retten mener han har relativt stor frihet i hverdagen. Hans studier, samt arbeid med politiske prosjekt og med å forbedre soningsforholdene gjør at han opplever hverdagen som meningsfull, ifølge retten. I tillegg til samtaler med ansatte, prest og andre har han tilgang til TV-kanaler og avis. Retten påpeker:

«Også før lovbruddene brukte han vesentlige deler av sin tid på sitt politiske prosjekt og dataspill. Breivik hadde også den gang lange perioder med nokså begrenset med sosialt samvær», skriver retten.

Retten viser også til at Breivik disponerer tre celler.

«Eget studierom og egen celle til trening er særtiltak som ingen andre fanger har. Disse tiltakene bidrar også i noen grad til å kompensere for belastningene som følge av at han ikke har fellesskap med andre innsatte», skriver lagretten.

Preget av høyreekstremisme

Lagmannsretten mener Breivik fortsatt er sterkt preget av sitt høyreekstreme, politiske univers.

«Breivik har siden høsten 2012 gitt uttrykk for at han ikke lenger er tilhenger av bruk av vold. Dette standpunktet er ikke knyttet til anger eller begrunnet nærmere med etiske overveielser, og tillegges ikke vekt», skriver lagmannsretten.

Retten mener risikoen for vold vil øke dersom Breivik over tid opplever liten oppmerksomhet i media, om seg selv og det retten beskriver som hans politiske prosjekt.

«Etter omstendighetene kan risikoen også øke dersom han etter hvert opplever å bli behandlet som en ordinær innsatt under soning i fellesskap», skriver lagdommerne.

Om terroristens psykiske helse, skriver lagmannsretten:

«Breiviks psykiske helse fremstår som kompleks. Lagmannsretten oppfatter diagnosene dyssosial og dramatiserende personlighetsforstyrrelse som dekkende. Det dreier seg om alvorlig grad av slike personlighetsforstyrrelser. Uttrykk som narsissisme og psykopatiske trekk illustrerer sentrale sider ved hans personlighet. Breiviks psykiske helsetilstand er stabil selv etter et langvarig fengselsopphold under meget strenge soningsforhold. Det foreligger ikke klare indikasjoner på at han er påført isolasjonsskader under soningen».

Mener kontrolltiltakene sikrer Breivik

Lagmannsrettens avgjørelse konstaterer videre at kontrolltiltakene som er forbundet med Breiviks soning, fungerer også til hans fordel sikkerhetsmessig.

«Risikoen for vold og trusler mot Breivik og uro i fengselet er etter lagmannsrettens oppfatning fortsatt klart til stede. Det har vært mishagsytringer og trusler mot Breivik –blant annet banking i dører og rop når medinnsatte har oppfattet at han har vært i nærheten. Kontrolltiltakene ved soning i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå sikrer samtidig også at Breivik ikke blir angrepet av andre innsatte. Selv om det nå er gått lang tid, mener lagmannsretten at det fortsatt foreligger relativt høy risiko for vold og alvorlige trusler mot Breivik fra andre innsatte.»

Sammenlignet med «Sjakalen»

Under hovedforhandlingen i tingretten trakk begge partene fram Ilich Ramírez Sánchez (67), best kjent som «Sjakalen Carlos».

Venezuelaneren sto bak en rekke terrorangrep verden over, fra tidlig 70-tall til han ble pågrepet i 1994 og fengslet i Frankrike. Han soner nå to livstidsdommer.

«Sjakalen» er interessant for Breivik-saken fordi han satt isolert i åtte år og brakte Frankrike inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) - som kom til at terroristen kunne tatt skade av den lange isolasjonsperioden, men at artikkel 3 likevel ikke var brutt. Saken om «Sjakalen» ble også et tema i lagmannsretten.

Begge parter anket

Både staten og Breivik anket dommen fra Oslo tingrett i 2016, sistnevnte fordi han mente kriminalomsorgens brev- og besøkskontroll strider mot EMKs artikkel 8, om retten til privatliv.

Brev- og besøkskontrollen var følgelig et tema i ankebehandling av saken - for anledningen lagt til gymsalen i Skien fengsel.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejerstad trakk i sitt innledningsforedrag i Skien fengsel fram et eksempel på hvorfor staten mener brevkontrollen er helt rettferdiggjort. Brevet, utformet som en kontaktannonse, hadde tittelen «En nasjonalsosialistisk kontaktannonse. Ekteskapskontrakt» og var adressert til en kvinnelig kontakt.

«Hvis du ikke aksepterer, blir du tvangsgiftet med meg :)», skriver Breivik til kvinnen i brevet, datert til 24. august 2015.

Ifølge Sejersted var «kontaktannonsen» rett og slett enda et ideologisk skrift fra Breivik, ledd i hans plan om å spre tankegodset sitt etter terroraksjonen 22. juli 2011. Terroristen skrev til kontakten at hun skulle «fasilitere publiseringen» av en av bøkene hans, «Den nordiske stat».

Heller ikke for disse punktene fikk Breivik medhold.

4000 brev sendt og mottatt

Borgarting langmannsrett mener at staten ikke har brutt EMK art. 8.

Under rett til privatliv og korrespondanse, reagerer Breivik på brevkontrollen kriminalomsorgen har gjennomført.

Lagmannsretten legger til grunn at over 4 000 brev er sendt ut og inn til Breivik i løpet av fem og et halvt år, og at mellom 20 og 25 prosent av disse er stoppet i brevkontrollen. Lagmannsretten mener at enkelte av brevene som Breivik har trukket fram i forbindelse med brevkontrollen, «er formulert på en måte som bærer preg av ønske om å teste grenser når det gjelder mulighetene til å etablere kontakt med høyreekstreme nettverk».

Dette omhandler blant annet brev som har en smigrende og appellerende form, og som er tilstendt flere kvinner. De samme adressatene har også mottatt masseutsendelser av brev om Breiviks politiske prosjekt.

Lagmannsretten finner etter en samlet avveining at EMK artikkel 8 ikke er krenket i forbindelse med gjennomføringen av brevkontrollen.

Bedre soningsforhold

Etter at terroristen fikk delvis medhold av Oslo tingrett våren 2016, bedret Breiviks soningsforhold seg, ifølge hans advokat Øystein Storrvik. Overfor Dagbladet i desember framhevet advokaten to ting som ble bedre etter tingrettens avgjørelse:

  • Bedre kommunikasjonsmuligheter mellom ham selv og Breivik.
  • Mer kontakt med fengselsbetjentene.

- Før måtte vi kommunisere gjennom en glassvegg og snakke med mikrofoner. Nå har denne kommunikasjonen blitt bedre tilrettelagt ved at glassveggen er erstattet med et gitter, sa Storrvik til Dagbladet.

- Det andre er at betjentene bruker mer tid sammen med ham, la advokaten til.

Har besøksvenn

At dette skulle utgjøre noen fundamentale forbedringer av Breiviks soningsforhold er kanskje vanskelig å forstå, fortalte Storrvik, og sa:

- Men utgangspunktet hans er at han er isolert hele tiden. Et hvert element som bryter med isolasjonen, som går i motsatt retning, er bedre for ham.

Advokaten fryktet ikke at hvis staten skulle få medhold i sin anke, at disse to forbedrede forholdene ved Breiviks soning, skal forsvinne.

- Det vil være helt utenkelig, sa Storrvik kort.

Et av Breiviks hovedpunkter i søksmålet var ønsket om å ha kontakt med andre enn profesjonelle aktører. Per nå treffer han bare sin advokat, fengselsbetjentene og en profesjonell besøksvenn.

- Men vi er alle yrkesetisk forpliktet til å ikke opprette personlige relasjoner til ham.