- Staten må eie mer

Staten må bli en mer aktiv kapitalist. Oljepengene må investeres. i norske bedrifter. Utlendingene må hindres i å kjøpe norske bedrifter på billigsalg. Flere statlige fond skal sikre pensjonene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Carl I. Hagen stoler ikke lenger på at markedet ordner opp for Norge. Nå vil markedsliberalisten at statlig kapital skal brukes som et nasjonalt industrilokomotiv. Hagen ser på pengene i oljeformuen som Norges nye råvare som nasjonen må bruke for å hindre at de store og viktige bedriftene blir oppkjøpt og «filialisert». Hagen tar selvkritikk på sin tidligere absolutte motstand mot statlig, økonomisk engasjement. Men Børsen skal være korrektiv og vern mot tradisjonell statskapitalisme. Avkastningen av aktivt, statlig eierskap skal sikre nasjonens økende pensjonsforpliktelser.

- Det vil sikre at alle har en våken interesse for at avkastningen på statens midler blir god, sier Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, som vil at Folketrygdens forpliktelser i enda sterkere grad skal forankres i fond. Han tenker seg at statens verdifulle aksjer samles i et eller flere fond som fort kan komme opp i 800- 900 milliarder kroner. Deler av denne enorme formuen skal ikke bare finansforvaltes, men brukes til aktivt eierskap og utvikling av selskapene de blir investert i. Og Riksrevisjonen skal holde oppsyn med at alt går riktig og godt for seg.

Må hevde seg

Det er rekken av sentrale bedrifter som forsvinner ut av landet som har fått liberalisten Carl I. Hagen til å miste troen på at Adam Smiths «usynlige hånd» i markedet og den rene, private kapitalen til slutt vil ordne opp. Han vil at den norske statens raskt voksende pengebinge skal brukes til å motvirke og korrigere de mest uheldige virkningene for lille Norge. For ett av problemene for dette landet er at det er for lite til å få eiere og bedrifter med tilstrekkelig finansielle muskler til å hevde seg i den globaliserte markedsøkonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søker partnere

- Men kall meg ikke statskapitalist, sier Hagen, som søker politiske partnere som er villige til å utarbeide et virksomt nasjonalt kompromiss som kan være effektivt mot den galopperende filialiseringen av Norge der storbedriftene i øyeblikket er på billigsalg.

- Det er en forutsetning for det jeg tenker meg at det ikke er politikerne som styrer næringsvirksomhet etter politiske prinsipper, men at dette organiseres slik at det er forretningsmessige hensyn som blir avgjørende for beslutningene i bedriftene der staten er tungt inne som eier, sier han.

Kan bli kjøpt

- Vi har bra med penger, men jeg er redd for at vi ikke har noe å leve av når oljealderen er slutt. Jeg er bekymret for at vi om noen år ikke har selvstendige lokomotivbedrifter igjen i Norge. På Børsen i dag vil både Norske Skog, Orkla og andre større bedrifter kunne være potensielle oppkjøpskandidater for utenlandske bedrifter. For å hindre, eller i hvert fall begrense, dette, må vi ha norske kapitalinteresser som stiller opp og sikrer norsk eierskap slike store, institusjonelle investorer gjør i andre land. Vi kan ikke gjøre dette med konsesjonslovgivning og annen lovgivning, sier Hagen, som ser for seg et oppdelt Folketrygdfond som kan kjøpe og selge uavhengig av hverandre og slik simulere et «ekte» kapitalistisk marked.

Tar selvkritikk

- Dette er en ny erkjennelse for en gammel markedsliberalist?

- Ja, en erkjennelse som følger av globaliseringen og fusjonsbølgen. Denne erkjennelsen er vokst gradvis fram, og er nå delvis nedfelt i vårt program. Den nye utfordringen, særlig for et lite land, er hvordan man kombinerer det som er godt ved det privatkapitalistiske og det som er godt ved det statlige. Dette må kunne gjøres samtidig som man unngår det negative ved privatkapitalistisme, som for eksempel at alle norske bedrifter av en viss størrelse om noen år eies av utenlandske selskaper, og unngå det negative ved det statlige, som er at forretningsmessige beslutninger blir helt på trynet fordi man tar politiske hensyn, sier Hagen og legger til:

- Jeg erkjenner i ettertid at det var fornuftig da oljen kom, å stille krav til de utenlandske oljeselskapene om å ansette nordmenn og dermed overføre kompetanse. Noen liknende bør vi gjøre med bruken av oljefondet og aksjene som staten nå eier. For mange kan statlig eierskap være en grei løsning, siden staten har massevis av penger.

Aktiv eier

- Problemet er at staten ikke opptrer som en aktiv eier. Staten, departementer og Stortinget har ikke den nødvendige kompetansen på den forretningsmessige virksomheten som en langsiktig eier bør ha, sier Hagen. Han ser for seg styrer til kjempefondene bestående av folk fra LO, NHO, Bankforeningen og liknende miljøer.

- Har du snakket med noen om disse tankene?

- Jeg har ikke snakket med noen nå. Jeg ser at det er kommet enkelte forslag fra Ap- og LO-kretser. Men der vil man organisere det med alt det negative ved statskapitalismen som jeg ikke liker. Men hvis vi organiserer det på en annen måte, så kanskje vi kan komme fram til noe. Sitter vi bare på hver vår tue, skjer det ikke noe, sier Carl I. Hagen.