SAKSØKER STATEN: Etter at Mahad Mahamuds norske statsborgerskap ble tilbakekalt i fjor, saksøker han nå staten v/Utlendingsnemnda (UNE).  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SAKSØKER STATEN: Etter at Mahad Mahamuds norske statsborgerskap ble tilbakekalt i fjor, saksøker han nå staten v/Utlendingsnemnda (UNE).  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Staten mener språktest styrker saken mot Mahamud. - Latterlig, mener professor

UNE mener at språkanalysen «bekrefter statens vurdering av at saksøker har gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Rettssaken mellom Mahad Abib Mahamud (30) og norske myndigheter startet i Oslo tingrett tirsdag. Mahamud saksøker staten v/Utlendingsnemnda (UNE), etter at han i fjor ble fratatt statsborgerskapet, fordi norske myndigheter mener at han kommer fra Djibouti, og ikke Somalia, som han oppga da han kom til Norge i 2000.

Det var i utgangspunktet satt av tre dager til saken, men halve fredag vil også bli brukt. Da skal staten legge fram sin prosedyre.

Torsdagen ble avsluttet med Mahamuds forsvareres prosedyre. Der trakk advokatfullmektig Elise Nygård blant annet fram en språktest som er utført av norske myndigheter.

Mahad Abib Mahamud sier han er født i Mogadishu, men snakker ikke dialekten som er vanlig i den somaliske hovedstaden. Han snakker en somalisk dialekt «som er forenlig med en bakgrunn i den nordvestre delen av østre Etiopia», viser språkanalysen som UNE/UDI har gjennomført på bakgrunn av en Youtube-video, hvor Mahamud snakker somalisk.

Språkanalysen var egentlig ikke en del av argumentasjonen da UNE vedtok å ta fra Mahad Abib Mahamud statsborgerskapet, men har kommet inn som tilleggsdokumentasjon fra staten i forkant av rettsaken.

UNE mener at språkanalysen «bekrefter statens vurdering av at saksøker har gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter».

Mener antakelsen er feil

- Det er blitt referert til rapporten som ble skrevet i forbindelse med språktesten tidligere, men med selektiv referering. Av den endelige konklusjonen framgår det at saksøkers [Mahad Abib Mahamud] språkbruk er forenelig med nordvestre del av østre Etiopia. Da befinner man seg i det området av Etiopia hvor saksøker har forklart at han tilbrakte store deler av barndommen. Han var et lite barn som dro fra Mogadishu, og det er ikke bemerkelsesverdig at han ikke snakker en dialekt fra Mogadishu. Konklusjonen underbygger saken ved at dialekten plasserer ham i Etiopia. Språktesten er egnet til å styrke saksøkers tilknytning til Etiopia, og ikke til Djibouti, slik staten anfører, sa Nygård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet har vært i kontakt med den tyske språkprofessoren Monika Schmid, ved Avdeling for språk og lingvistikk ved University of Essex.

Schmid forsker på tap av morsmål, og hvordan alder påvirker tilegningen av første- og andrespråk. Hun opplyser at hun flere ganger tidligere har bistått i saker som har omhandlet nettopp språkutvikling hos asylsøkere.

Hun har fått opplysningene om Mahad Abib Mahamuds oppgitte reiserute, språkanalysen som er utført og i hvilken grad norske myndigheter mener at denne analysen bekrefter statens vurdering av at han har gitt uriktige opplysninger om identiteten din da han ankom Norge.

- Det er vanskelig for meg å si noe bare basert på denne informasjonen, men jeg skal gjøre mitt beste. Det virker for meg som at forutsetningen som ligger til grunn for norske myndigheters oppfatning, er at det, uavhengig av dialekten som blir snakket i det miljøet familien er bosatt, forventes at barnet tar til seg det som snakkes av foreldrene. Denne antakelsen er dessverre ikke uvanlig i asylsaker. Det er imildertid en helt feil antakelse, sier Schmid til Dagbladet.

Mener hun ikke hadde kunnet bevise egen opprinnelse slik

Videre velger hun å bruke seg selv som eksempel:

- Jeg ble født i Stuttgart i Sør-Tyskland. Det finnes opptak fra barndommen min, som viser at inntil jeg var 12 år, så snakket jeg en helt tydelig en regional dialekt, Schwaben, i likhet med begge lillesøstrene mine. Da jeg var tolv (søstrene mine var seks og to år) flyttet vi til en annen region, Krefeld, som ligger i Nordvest-Tyskland, nær Tysklands grense til Nederland. Søstrene mine og jeg mistet den regionale dialekten i løpet av circa tre måneder. Begge foreldrene mine snakker den fremdeles, den dag i dag. Hvis jeg hadde måttet bevise min opprinnelse basert på dialekten min, ville jeg ha mislyktes totalt. Heldigvis har jeg dokumentasjon i form av fødselsattester, pass osv. Ofte er ikke asylsøkere så heldige.

- Utover dette eksempelet, finnes det et helt forskningsfelt viet til studier av det som kalles Heritage Languages (på norsk: det som er språket i hjemmet, men som er minoritetsspråk i samfunnet), en situasjon hvor barnet lærer ett språk i hjemmet og et annet språk i miljøet. Dette kan være barnet til en tyrkisk migrant i Oslo, eller en somalisk flykningfamilie fra Mogadishu bosatt i Etiopia eller Djibouti.

Schmid understreker at hun ikke er ekspert på akkurat dette feltet, men at så vidt hun har fotstått, er de somaliske dialektene som snakkes i Etiopia og Djibouti veldig like.

- Alt av tilgjengelige bevis viser at det er svært sannsynlig i slike saker, at barnet tilegner seg en blanding av språkene, som er veldig ulik den foreldrene snakker. Barn som tilegner seg en blanding av språkene, har konsekvent blitt vist å likne mer på dem som snakker språk nummer to, enn dem som snakker morsmålet deres.

Språkprofessoren sier at dersom Mahads historie ellers er overbevisende, burde ikke måten han snakker somalisk på, brukes til å så tvil.

- I saken du opplyser om, hvor en fem år gammel gutt dro for å bo i et land hvor det snakkes en annen dialekt enn den dialekten foreldrene opprinnelig snakker, under den antakelsen av at han som voksen burde snakke dialekten som snakkes hjemme, og ikke den som brukes i det nye miljøet, er helt latterlig. Det strider mot alt vi vet om språkutvikling i slike situasjoner. Jeg synes det er alvorlig galt at slike falske forutsetninger blir brukt for å undergrave asylsaker.