Staten og universitetene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Regjeringen har besluttet at den ikke vil foreslå endringer i universitetenes og høyskolenes tilknytning til staten. Den stiftelsesmodellen som flertallet i Ryssdal-utvalget mente ville være den ideelle, ble avvist av et nesten enstemmig universitets- og høyskolefellesskap. Og da det også var klart at regjeringspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti ikke sluttet opp om flertallsforslaget, hadde ikke utdanningsminister Kristin Clemet noe valg.

Vi er overbevist om at det er den eneste riktige løsningen. En god grunn til det er at universitets- og høyskolesektoren er midt oppe i en av de største reformene på det faglige planet siden begynnelsen av 1900-tallet, nemlig den såkalte kvalitetsreformen. Det er hevet over tvil at de ansatte har lagt bredsiden og all sin lojalitet til for at denne reformen skal gjennomføres til beste for studentene og samfunnet. Vi mener fortsatt at reformen ikke betyr en styrking av norsk akademisk utdanning og forskning, men det er i hvert fall meningsløst å antyde at institusjonene har sabotert den. Men en ny runde med organisasjonsmessige omkalfatringer ville ha gått utover både denne reformen og den forsknings- og undervisningsaktiviteten som institusjonene er pålagt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.