Staten som sykehuseier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Få er overrasket over at sykehusreformen som er på trappene allerede nå møter motstand i deler av fagbevegelsen. Norsk Kommuneforbund har sjelden vært noen spydspiss i gjennomføringen av reformer som har vist seg å være både nødvendige og nyttige for dem forbundets medlemmer skal yte service overfor. Slik er det nok denne gangen også: Det er ikke pasientenes beste som ligger fagforeningene på hjertet, men hensynet til egne arbeidsplasser. De frykter at endringene gjøres for å legge til rette for en massiv privatisering av sykehusvesenet.
  • Det er legitimt å kjempe for egne arbeidsplasser, naturligvis. Men vi tror de tar feil. For regjeringens forslag om å la staten overta både eierskap og finansiering av sykehusene er ikke noe opplegg for privatisering. Nyordningen vil imidlertid rydde opp i mange fordyrende forhold som ikke er helsefaglig motivert. Innkjøp av utstyr vil kunne koordineres og spesialiteter kan utvikles mer i samsvar med behovet. Det kan også opprettes standardiserte systemer, f.eks. innenfor informasjonsteknologien, der i dag hvert fylke eller til og med hvert sykehus har sitt eksklusive opplegg. At ledig kapasitet bedre kan utnyttes til pasientenes beste, er heller ikke å forakte.
  • Denne reformen er en av de største helsereformene på år og dag, og det vil selvsagt skape ubehag for noen. Men brukerne har åpenbart stor tro på at det statlige eierskapet vil bli mer rasjonelt og bedre for dem. Det viser blant annet meningsmålinger som er helt entydige i favør av endringene. Men om dette skal lykkes, må selvsagt de ansattes organisasjoner og deres medlemmer legge bredsiden til. Det finnes utrolig mange muligheter til å sabotere reformen.
  • Det er selvsagt heller ikke mulig å gi noen garanti for at sykehusene vil forbli statlige i all framtid. Men det er like lite mulig å gi noen garanti for at de vil forbli fylkeskommunale, slik de er nå. Men så lenge de politiske vinder blåser som de gjør, kan vi ikke se at privatiseringsspøkelset er særlig fryktinngytende på dette området.