Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Statens kur mot mer EMD-pryl

Høyesterett må gjerne tydeliggjøre føringer fra Strasbourg etter barnevernsdommene mot Norge. Samtidig avviser staten at det er behov for en fullstendig kursendring.

KNUSTE NORGE: Trudes seier i Menneskerettsdomstolens storkammer i september i fjor er viktig i Høyesteretts behandling av barnevernssaker denne uka. Foto: EMD
KNUSTE NORGE: Trudes seier i Menneskerettsdomstolens storkammer i september i fjor er viktig i Høyesteretts behandling av barnevernssaker denne uka. Foto: EMD Vis mer

- Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) reiser spørsmål om domstolbehandlingen av ulike tiltak etter barnevernloven, slår Norges EMD-agent og advokat hos Regjeringsadvokaten, Marius Emberland, fast i Høyesterett.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Tirsdag denne uka satte Norges høyesterett storkammer med 11 dommere for å stake ut en ny kurs i barnevernssaker, etter at EMD på kort tid har dømt Norge for brudd på menneskerettighetene i fem barnevernssaker.

Ikke kursendring

Skjønt, en kursendring er ikke det som må til om norsk barnevernpraksis skal være i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), ifølge statens mann.

- Høyesterett bør ikke legge om kursen etter det som er skjedd i EMD, sier Emberland.

EMD-AGENT: Advokat Marius Eberland hos Regjeringsadvokaten er Norges EMD-agent. Han er Norges våpendrager i Strasbourg og i Høyesteretts storkammerbehandling av norsk barnevern. Foto: NTB Scanpix
EMD-AGENT: Advokat Marius Eberland hos Regjeringsadvokaten er Norges EMD-agent. Han er Norges våpendrager i Strasbourg og i Høyesteretts storkammerbehandling av norsk barnevern. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik staten ser det, er det ingen motsetninger mellom EMD-praksis og norsk rett.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Statens hovedbudskap er at EMD-dommene mot Norge ikke gir grunnlag for å sette reglene til side. Det er likevel hensiktsmessig om Høyesterett gir retningslinjer for praktisering av reglene, særlig i fylkesnemnd og domstoler, sier Norges EMD-agent.

Emberland hevder at EMD i første rekke stiller krav til saksbehandlingen i nemnd og rett, og at domstolen i Strasbourg ikke har gjort noen overprøving av hensiktsmessigheten ved barnevernstiltakene som har ført til fellende dommer mot Norge.

Smørbrødliste

Det er likevel slik at EMD, i sine til nå fem dommer mot Norge i 2018 og 2019, har påpekt svakheter i norsk barnevernspraksis og i beslutningsprosessene som har ledet til krenkende tvangsinngrep i familielivet.

Staten serverer ei smødbrødliste av punkter EMD har trukket fram og som Regjeringsadvokaten mener det ville være lurt om Høyesterett tydeliggjør i sin kommende storkammerdom om norsk barnevern.

  • Begrensninger i samværsrettigheter krever sakkyndig vurdering.
  • Det er problematisk når uttalelser fra fosterforeldre blir avgjørende i en sak.
  • Mindre inngripende tiltak må alltid være vurdert. Hvis ikke dette framkommer i domsgrunnene, vil det kunne være medvirkende til å felle staten i EMD.
  • Det er et skjerpet begrunnelseskrav i saker hvor barnet blir vurdert å være særlig sårbart. Dette må framkomme eksplisitt av domsgrunnene. Henvisning til sårbarhet er ikke nok. Det må framkomme helt konkret hva sårbarheten består i.
  • Det foreligger et særlig krav til begrunnelse når staten forlater gjenforeningskravet. I utgangspunktet har staten en positiv plikt til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig.
  • EMD oppstiller krav til synliggjøring av begrunnelser i domstolene og i arbeidet til barnevernet.

16. januar hadde Norge tilsvarsfrist etter at EMD i fjor sommer tok 16 nye, norske barnevernssaker til behandling, skrev Dagbladet mandag.

Angriper Strasbourg

Dagbladet er gjort kjent med hvordan statens argumenterer overfor Strasbourg i flere av disse sakene.

I sine ferske tilsvar til Menneskerettsdomstolen tar Regjeringsadvokaten det reneste oppgjør med barnevernsdommene domstolen har avsagt mot Norge til nå.

Norge mener Menneskerettsdomstolen, gjennom sine avgjørelser, «nedgraderer barnets beste» og «fremmer rettighetene til forsømmende foreldre».

Videre gjør Norge det klart overfor Strasbourg at dette er «en utvikling som Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke bør være assosiert med».

- Underspilt

Også i sitt innlegg i Høyesterett onsdag, dog i mer moderate ordelag, pekte Emberland på en slik «tendens» eller «dreining» i Menneskerettsdomstolens praksis knyttet til hensynet til barnets beste.

Regjeringsadvokaten mener Høyesterett har gode muligheter til å sikre hensynet til barnets beste, uten at det medfører at norsk barnevernspraksis kommer i strid med menneskerettskonvensjonen.

- Barnets krav på beskyttelse av helse og utvikling er beskyttet av EMK artikkel 8. Dette er et aspekt som er underspilt i EMDs praksis, sier Emberland og legger til:

- Høyesterett kan gå mer bredspektert til verks enn EMD og også legge grunnloven og FNs barnekonvensjon til grunn, sier Norges EMD-agent.

Hele Norges coronakart