MER UTSATT: Ifølge Arbeidstilsynet er risikoen for alvorlige skader blant utenlandske arbeidere i Norge er 1,46 ganger så høy som for norske arbeidere. Så langt i 2013 har 279 utenlandske arbeidere havnet i alvorlige arbeidsulykker. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix / Tino Schjott
MER UTSATT: Ifølge Arbeidstilsynet er risikoen for alvorlige skader blant utenlandske arbeidere i Norge er 1,46 ganger så høy som for norske arbeidere. Så langt i 2013 har 279 utenlandske arbeidere havnet i alvorlige arbeidsulykker. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix / Tino SchjottVis mer

- Statistikken er dyster nok i seg selv, men mørketallene er nok enda større

279 utenlandske arbeidere alvorlig skadd i arbeidsulykker i år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På jobb i Vikran i Tromsø kommune falt den latviske familiefaren Juris Dombrovskis (50) ned fra et stillas og havnet i koma. Nå er han skadet for livet, og oppdragsgiveren mener han gjorde jobben på egen risiko.

Tall fra Arbeidstilsynet viser en økning i dødsulykker og alvorlige arbeidsulykker blant utenlandske statsborgere som kommer til Norge for å jobbe. Spesielt overrepresentert er arbeider fra østeuropeiske land som Polen, Litauen og Latvia.

Så langt har 279 utenlandske statsborgere havnet i alvorlige arbeidsulykker. Dette utgjør 26 prosent av alle ulykkene med alvorlige skader, og er en økning fra fjorårets 19 prosent. Antallet har økt jevnt siden 2006.

I 2013 har seks utenlandske arbeidere omkommet i en arbeidsulykke, mot sju i fjor. 13 prosent av alle dødsulykkene involverer utenlandske arbeidere.

Språk og manglende sikkerhet I en rapport fra i fjor skriver Arbeidstilsynet at risikoen for alvorlige skader blant utenlandske arbeidere i Norge er 1,46 ganger så høy som for norske arbeidere. Årsaken til er sammensatt, mener Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

- Dels skyldes det språk, dels at de er ansatt i bransjer som i seg selv er utsatt, og dels at mange av dem er innleid og dermed ikke en del av fellesskapet og sikkerhetskulturen på arbeidsplassen. At utenlandske arbeidstakere jobber mye og har lange arbeidsdager er en annen risikofaktor.

Han mener de som ansetter utenlandsk arbeidskraft må ta faktaene og statistikken innover seg, og bli bedre på forebygging og redusering av risiko.

Statistikken viser også at langt færre av de utenlandske skadde var fast ansatte enn de norske. I bygg- og anleggsbransjen, som har flest ulykker, er det mange fallskader fra stillas, stiger og gardintrapper.

- Ved de aller fleste ulykker er det flere involverte personer og virksomheter. Ansvaret for at arbeidsplassen er sikker ligger uansett hos arbeidsgiver. Det gjelder både egne ansatte og arbeidstakere som leies inn gjennom bemanningsbyrå, sier Finboe Svendsen.

- Dyster statistikk Jonas Bals fra Fellesforbundet sier statistikken fra Arbeidstilsynet samsvarer godt med signalene de får, og erfaringer han selv har gjort seg på ulike byggeplasser.

- Statistikken er dyster nok i seg selv, men alt tyder på at mørketallene er enda større. I tillegg kommer senskader som følge av tungt arbeid og uforsvarlig lang arbeidstid, sier han, og fortsetter:

- Det har ikke å gjøre med at utenlandske arbeidere er dummere eller mindre forsiktige, men at de får mangelfull opplæring, ikke behersker språket og fordi de ofte jobber i bemanningsselskaper med løsere tilknytning til entreprenør og byggherre. Dette er et stort samfunnsproblem, og det er flaut at vi har latt det utvikle seg slik i Norge.

Bals mener det altfor ofte utvikles A- og B-lag på arbeidsplassene, hvor de utenlandske arbeiderne settes til de tyngste og mest risikofylte oppgavene.

- Dette er den største utfordringen for velferdsstaten, ikke enkelte trygdemisbrukere. Enten det er Polen, Latvia eller Norge, så må noen ta regninga for senskadene som etterhvert vil dukke opp.

Redde for å si fra Bals forteller at han også kjenner til situasjoner hvor ulykken allerede har skjedd og arbeiderne ikke har klart å formidle til ambulansepersonell hva som har skjedd fordi de ikke kan språket og det ikke er noen andre arbeidere som snakker norsk.

SKADET FOR LIVET: Juris Dombrovskis (50) skled og slo hodet på jobb i Tromsø kommune. Nå er han skadet for livet, men oppdragsgiver mener han jobbet på egen risiko. Her er kona Lolita sammen med ham på Universitetsykehuset i Nord-Norge. Foto: Privat
SKADET FOR LIVET: Juris Dombrovskis (50) skled og slo hodet på jobb i Tromsø kommune. Nå er han skadet for livet, men oppdragsgiver mener han jobbet på egen risiko. Her er kona Lolita sammen med ham på Universitetsykehuset i Nord-Norge. Foto: Privat Vis mer

Han mener mange utenlandske arbeidere ikke kjenner sine egne rettigheter, og ofte kvier seg også for å si ifra om kritikkverdige forhold, fordi de er prosjektansatte og redde for ikke å få nye oppdrag.

- Mange føler vel også at de må bevise noe, jobbe hardt og være pliktoppfyllende. Det er ikke noe vi skal utnytte, verken som arbeidsgivere eller som privatkunder, sier han.

Da Juris Dombrovskis falt ned fra stillaset i Vikran i Tromsø jobbet han for en privatperson. Oppdragsgiveren sier han ikke kan skjønne at han har noe økonomisk ansvar for ulykken.

Bals i Fellesforbundet oppfordrer nordmenn til å tenke seg om to ganger når en skal ansatte arbeidere til å utføre private oppdrag.

- Nordmenn bør gå en runde med seg selv og tenke over hvilket ansvar en har - for en har faktisk et ansvar. Det går an å bruke huet litt og tenke på mer enn prislappen — dersom noe er billig, er det fordi det går på bekostning av noens arbeids- og sikkerhetsforhold.

- Sosial dumping er en av de største utfordringene vi har i det å skape et anstendig arbeidsliv i Norge, sier Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.