Statlig billigsalg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den borgerlige regjeringen har som uttrykt mål å redusere statlig eierskap. Det skal skje blant annet gjennom utsalg og nedtrapping av statlige eierandeler i næringslivet. Men i sin iver etter å kvitte seg med arvegodset, har næringsminister Ansgar Gabrielsen falbudt statlige bedrifter til norske og utenlandske investorer. Både SND Invest og Arcus har gått på billigsalg.

Det er mulig Gabrielsen ønsket å demonstrere hvilken elendig eier staten er da han nærmest ga bort suksessbedriften Arcus, som er industri- og importdelen av gamle Vinmonopolet. De nye eierne, som i hovedsak er tyske og danske forretningsfolk, har i hvert fall gjort rene røverkjøpet da de kjøpte en bedrift med over 1,5 milliarder kroner i aktiva for 550 millioner kroner. I praksis kunne de private investorene finansiere kjøpet ved å ta ut egenkapital og utbytte fra selskapet de overtok, kunne Dagbladet fortelle i går.

Det virker som «en dårlig deal», sier leder av Stortingets næringskomité, Olav Akselsen (Ap). Tidligere har Dagens Næringsliv avslørt at Gabrielsen gjorde en like dårlig deal da han solgte SND Invest, og næringsministeren er blitt bedt om å redegjøre for salget til kontrollkomiteen. Akselsen vil ikke utelukke at det samme vil skje med Arcus-salget.

Næringsminister Ansgar Gabrielsen klager stadig over at verktøykassa hans er tom. Det kan han dels takke seg selv for. Han har selv vært med på å tømme den ved å selge ut både verdier og kompetanse. Utsalget virker lite veloverveid og dessuten slett gjennomført. Både staten, skattebetalerne og norsk gründervirksomhet har tapt, mens en håndfull private investorer har skodd seg. Det minner mer om russiske tilstander, ikke moderne næringslivspolitikk, når staten deler ut milde gaver til smarte forretningsfolk.

Både salget av SND Invest og Arcus har skjedd med stortingsflertallets velsignelse. I Arcus' tilfelle har næringsministrer fra både Venstre, Ap og Høyre vært involvert. Men målet synes bare å ha vært privatisering for privatiseringens skyld, koste hva det koste vil. Det kostet oss dyrt.