Statlig kraft

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når politikerne blir nervøse og manøvrerer mer enn de beslutter, er det grunn til å følge med i timen. Det er akkurat det som skjer når det gjelder regjeringens forslag om å omdanne Statkraft til et aksjeselskap. Arbeiderpartiet og SV frykter at dette bare er første skritt på veien til en delprivatisering av kraftgiganten. Regjeringen har riktignok ikke foreslått noen endring i eierforholdene, men Ap og SV har rett i at det er grunn til å være mistenksom. At Høyre ønsker å selge ut energiselskapene, er med all tydelighet demonstrert i Oslo hvor byrådet to ganger har forsøkt å selge aksjene i Hafslund. Når en slik framgangsmåte ikke foreslås av regjeringen, kan det ha sammenheng med at privatiseringen av energimarkedet ikke har vært noen politisk vinner for høyresiden. Tvert imot har kraftkrise og store prisbevegelser på elektrisitetsmarkedet utløst skepsis til å selge ut energiressursene. Det er en sunn skepsis.

Etter Statoil er Statkraft det mest verdifulle selskapet i den statlige eierporteføljen. Selskapet er Norges største produsent av elektrisk kraft med ca. en tredjedel av landets vannkraftproduksjon. Statkraft er dessuten Norges tredje største selskap og Europas nest største produsent av fornybar energi. Selskapet har klart gitt uttrykk for at det ønsker overgang til aksjeselskap og klare rammer når det gjelder utbyttepolitikk og strategi. Derimot har selskapet ikke signalisert noe ønske om å endre eierforholdene.

Statkraft bør fortsette som et heleid statlig selskap. Det krever en klar oppfatning av hvordan eierskapet skal forvaltes og en visjon for utvikling i en tradisjonsrik, men også omstillingsdyktig næring. Effektivt statlig eierskap krever klare industrielle ambisjoner, ikke bare metoder for å hente ut kapital til finansiering av politiske ønskelister. Som aksjeselskap med klare rammebetingelser kan Statkraft utvikles videre som eksempel på moderne offentlig eierskap i en strategisk sektor.

Ap og SV forsøker å få utsatt beslutningen om organiseringen av Statkraft. Det er feil strategi. Partiene burde heller øve press på regjeringen for å sikre bedriftens utvikling som statsselskap.