Statlig religionstukt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frelsesarmeen Ungdom har mistet statsstøtten på 1,2 millioner kroner fordi organisasjonen har en forskrift som innebærer at armeens soldater ikke kan være homofile. Det blokkerer dermed homofile fra å ha lederverv i organisasjonen. Det strider mot statens regler om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Reglene fastslår at det ikke kan gis tilskudd til organisasjoner som fremmer en negativ holdning til mennesker på basis av seksuell orientering. Vedtaket fra fordelingsutvalget om kutt i statsstøtten er nå anket. I forbindelse med ankebehandlingen har rådgivere i Barne- og familiedepartementet stilt spørsmål til organisasjonen om hva slags seksualitet og praksis som godtas av Frelsesarmeen. Og dermed er debatten igjen aktualisert.

Vi beklager at Frelsesarmeen har forskrifter som diskriminerer homofile. Det bryter med likeverdighet og menneskekjærlighet og trenger ingen videre argumentasjon fra vår side. Men vi er imot at fjerning av statsstøtten brukes som sanksjon mot regler og praksis som er forankret i organisasjonens trosgrunnlag. Det er en form for verditukt, som bryter med religionsfriheten. Å regulere trossamfunnenes syn på likestilling eller homofili bør være utenfor statens rett.

Selvsagt er det statens rett til å gripe inn mot religiøs praksis som innebærer grove lovbrudd, som for eksempel polygami og kjønnslemlestelse. Det må i så fall straffeforfølges på vanlig måte. Skulle staten straffeforfølge trossamfunn som er mot homofili eller full likestilling mellom kjønnene, ville det satt så vel den norske kirke som den katolske kirke på tiltalebenken. Det ville bryte med den grunnlovsfestede religionsfriheten. At enkelte trossamfunn har synspunkter, regler og holdninger vi ikke liker, og i noen sammenhenger gjemmer seg bak sin rett til å ha dem, må bekjempes med ord og ikke med penger og formaljus.