Statoil-boring i farlig hav

LONDON (Dagbladet): Statoil deltar i oljeboring i et omstridt område i Kaspihavet. I forrige uke jaget iranske patruljebåter to skip fra oljeselskapet BP bort fra leteområdet som ligger 150 kilometer øst for Aserbajdsjans hovedstad Baku.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iran har advart mot oljeboring i området og hevder at alle inngåtte kontrakter er ugyldige. Oljefeltet kalles Araz-Shasrg-Alov. I 1998 ble det inngått en avtale mellom flere oljeselskaper og Aserbajdsjan om oljeleting i området. Det norske Statoil er et av selskapene, foruten Aserbajdsjans eget oljeselskap Socar, Tyrkias TPAO, Alberta Energy, det britiske BP og Exxon-Mobil. Oljeletingen er beregnet å koste mellom 80 og 90 milliarder kroner.

Krise

For to år siden var det tilløp til krise da BP begynte seismiske undersøkelser med et Geco-fartøy fra Norge. Iranerne var tydelig irritert, men satte ikke inn militære fartøyer. Denne gangen har de trappet opp protesten og jaget bort BP-fartøyene. De har protestert overfor den britiske regjering, men ikke overfor Norge.

Kaspihavet kan bli et nytt politisk brennpunkt, skriver den britiske avisa Sunday Telegraph. USA er interessert i at oljen skal utvinnes, og det samme er landene rundt Kaspihavet. Disse landene er Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Aserbajdsjan, men de kan ikke bli enige om hvor grenselinjene i Kaspihavet skal gå.

Iran er blitt holdt utenfor fordi USA boikotter det islamske regimet. Iran inngikk en avtale med Sovjetunionen, men den gjelder ikke lenger, og landet krever nå 20 prosent av havbunnen i Kaspihavet, noe russiske kilder kaller «latterlig».

En kilde i Statoil sier til Dagbladet at han ikke tror det blir krig. Ingen oljeselskaper er villig til å utfordre Iran og sette i gang oljeboring før landene kommer til enighet. Oljeselskaper som Statoil og BP er interessert i et godt forhold til Iran og håper på kontrakter med dette landet i framtida.

Her er det også storpolitikk med i bildet. Iran boikottes av USA, og det er vanskelig for oljeselskapene å gå på tvers av amerikansk politikk.

I Iran er det to politiske fløyer, opplyser Statoil-kilden. Den ene vil forhandle, den andre står beinhardt på nasjonale rettigheter og er antiamerikansk.

Holdt utenfor

Suzanna Maloney ved Brookings Institution i USA sier til Sunday Telegraph at iranerne føler at de er blitt holdt utenfor siden Sovjetunionen gikk i oppløsning. De føler at det omstridte havområdet er deres.

Politikerne i Teheran gjør rettighetene i Kaspihavet til et nasjonalt spørsmål, men det er usikkert hvor mye makt Iran vil bruke for å sikre sine rettigheter.

Spenningen har økt ved at USA har gitt Aserbajdsjan to torpedobåter og skal forsyne landet med flere.