Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Statoil-staten

Kvotering på den gamle måten er fortsatt effektivt, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helt siden Høyre-mannen Ansgar Gabrielsen foreslo 40 prosent kjønnskvotering i styrene for fire år siden, har internasjonal presse strømmet til Norge i sjokk og vantro for å skrive om det radikale statlige grepet. Neste uke kommer nederlandsk TV utstyrt med den norske ambassadens gjenkjennelige intervjuliste. Men journalistenes vinkling har endret seg i løpet av disse åra. Fra å dekke saken med et skjevt flir, som om det var en avisand (kvinne i Halden, Norway, fødte baby med trebein, gikk verden rundt for et par år siden), kommer journalistene nå for å få oppskriften. Nederlandske myndigheter vurderer også kjønnskvotering. Der er kvinneandelen i dag fire prosent, bare litt lavere enn den var her i landet da forslaget ble lansert.

I år kan jeg dessuten more dem med at regjeringen foreslår moderat kvotering av innvandrere i det offentlige. Det tar vel noen år før utlendingene kommer over det sjokket, og. Da kan jeg i så fall berolige dem. Den mest effektive formen for kvotering er fortsatt på den gode gamle måten.

Bare den siste uka er vi minnet på at det fins et par uslåelige kriterier når toppjobbene skal besettes. Ett av dem er kjennskap og vennskap i den til enhver tid sittende regjering, ett annet er fartstid fra ledelsen i Statoil, noe som for de fleste går ut på det samme. At disse kriteriene stort sett innfris av menn, er nesten overflødig å nevne.

Det er ikke overraskende at sjefen i A-pressen fortsatt bør ha partiboka i orden, selv om det er en stund siden partipressen gikk ut på dato. Det forbauset likevel mange å høre at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre aktivt støttet en av kandidatene som ny konsernsjef, deres gamle venn og tidligere medarbeider Jan-Erik Larsen. Han ble også LOs kandidat. Trøbbelet var at A-pressens andre hovedeier, Telenor, hvor staten er storaksjonær, ville ha en annen kandidat. Denne gangen fikk ikke Larsen jobben, og Stoltenberg og Støre mener det er ett bevis for at de ikke utøvde utidig press i saken. Poenget med historien er likevel at noen kan be statsministeren om referanse, andre ikke, og som regel skader det ikke å ha med et godt ord fra landets sjef og største næringslivseier.

På 1980-tallet var det den såkalte Aker-skolen som rådet i næringslivet. Den ble også kalt Kenning-skolen etter Akers amerikanske bedriftsrådgiver og husguru George Kenning, som mente faglig dyktighet ikke var en lederkvalitet, og at man følgelig ikke trengte å være ingeniør for å lede en verftsindustri. Hvem som helst kunne lede hva som helst, var hans tese. Kenning var en ledestjerne i norsk næringsliv i mange år, og Aker-folk inntok i løpet av den tida toppstillinger i alt fra bank og forsikring til oljeselskaper og Norsk Idrettsforbund. Unødvendig å si handlet det om en relativt liten gruppe menn som rekrutterte andre Kenning-disipler.

Parallelt med Aker-skolen hadde man selvfølgelig alltid statseide Statoil og halvstatlige Hydro å høste av. Kennings teorier er i dag mindre omsvermet, dels på grunn av disiplers gedigne fiaskoer og offentlige blemmer. Kjell Inge Røkke overtok Aker og satte inn sine folk. En av dem het Helge Lund, den siste privatist fra Aker-skolen. Han er nå toppsjef i alle selskapers mor, StatoilHydro.

Oljegiganten fikk denne uka ny styreleder. Det ble ikke Marit Arnstad, som har vært konstituert siden Eivind Reiten trakk seg i fjor høst, og som mange hadde spådd skulle bli den første kvinne i et av landets mektigste verv. En av innvendingene mot henne var at det ville bli sett på som en partiansettelse av en rødgrønn regjering. Partitilknytning- og sympatier har ellers ikke vært en ulempe når menn har fått tilsvarende verv. Aftenposten oppsummerte i går at sosialdemokratene har gjort reint bord når det gjelder styrelederverv i de store statsselskapene. Et annet kjennetegn ved utnevnelsene, som også gjelder StatoilHydros påtroppende styreleder Svein Rennemo, er at de alle har bakgrunn fra Statoils konsernledelse midt på 1990-tallet. Det var da Harald Norvik-skolen erstattet Kenning. Norvik var den gangen Statoils konsernsjef og er i dag styreleder i Telenor.

Før noen nikker, typisk Ap, er det grunn til å minne om at i løpet av syv år med Kjell Magne Bondevik, gjorde han og hans regjeringsfeller alt for å knuse «Ap-staten» ved å plassere sine folk i sentrale verv. Det er når regjerende næringslivsmiljøer og partier spiller på lag, slik man ser i symbiosen mellom regjering og StatoilHydro, at tildelingen av toppverv og jobber blir konserverende.

Eller for å si det på en annen måte, kvoterende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media