Statoil vurderer marginale felt

Statoil vurderer nå muligheten for å realisere marginale felt på norsk sokkel, opplyser informasjonssjef Kristofer Hetland. Han sier Statoil ikke ser bort fra at et samarbeid med et nisjeselskap som Aker Maritime kan være forretningsmessig interessant.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Statoil stiller seg åpen for introduksjon av nye aktører så lenge dette bringer merverdi inn i videreutviklingen av sokkelen, sier Hetland.

- Det er ikke klarlagt hvilken rolle slike nisjeselskaper ser for seg, men allerede i dag er det selskap som driver hele felt alene. På det vesle Yme-feltet mellom Ekofisk og Eigersund driver Mærsk for Statoil mens PGS driver Vargfeltet for Saga, opplyser Hetland.

Klargjøring nødvendig

-Hvis aktører av denne type har til hensikt å gå inn som lisenseiere, må det være en forutsetning at selskapene som i dag er leverandører klargjør hvordan de vil håndtere rollen som både lisenseier og leverandør.

Hetland tar for gitt at det stilles samme krav til slike aktører på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dessuten kan de ikke få andre skattemessige rammebetingelser enn oljeselskapene.

Samme aktører

Helt siden tidlig på 70-tallet har det stort sett vært de samme aktører på norsk sokkel. På 90-tallet har mer nisjepregede aktører forsøkt å utfordre de etablerte selskapene uten å lykkes.

Hovedårsaken er de strenge kriterier som stilles av norske myndigheter før et selskap blir tildelt lisens.

Når spørsmålet nå har fått ny aktualitet skyldes det at Aker Maritime har uttrykt ønske om å etablere seg som nisjeprodusent fra små felt. Tidligere har blant andre det franske leverandørselskapet Gaz de France forsøkt å overta Sagas andel i Visundfeltet, men søknaden ble avslått av Olje og energidepartementet. Begrunnelsen var at selskapet ikke oppfyllte kravene som stilles til en lisenseier på sokkelen.

Nok lisenser

Det mangler forøvrig ikke ledige lisenser på norsk sokkel. Helt fra første konsesjonsrunde for over 30 år siden har selskapene jevnlig returnert tildelte lisenser som ikke har vært tilstrekkelig interessante. Disse lisensene har mange ganger vist seg drivverdige på et senere tidspunkt på grunn av ny teknologi.

Den viktigste grunn til at oljeselskapene jevnlig returnerer lisenser, er den betydelige arealavgiften som de betaler for alle leteområder. Arealavgiften er i seg selv et incentiv til å levere en lisens tilbake.