Statsminister funnet død

Norges statsminister blir funnet skutt i hodet på sitt eget kontor i regjeringsblokka. Det er åpningsscenen i kriminalromanen Anne Holt i dag helt overraskende lanserer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare en knapp måned etter at Anne Holts siste roman, «Mea Culpa», var ute hos landets bokhandlere, lanserer Cappelen i dag nok en Anne Holt-roman.

Parallellt med «Mea Culpa» har Norges ukronede krimdronning i all hemmelighet jobbet med spenningsromanen «Løvens gap».

Og denne gang er det persongalleriet rundt Hanne Wilhelmsen som er tilbake i et forsøk på å løse en meget dramatisk drapssak: mordet på landets statsminister.

Skrevet i hele sommer

Bokas ene forfatter, tidligere statssekretær Berit Reiss-Andersen, forteller til Dagbladet at ideen ble unnfanget like etter at hun hadde gått av som statssekretær i april i år.

- Det var Anne som presenterte ideen for meg. Hun hadde lekt med tanken om å arbeide som forfatter sammen med andre, og så falt blikket på meg, forteller Reiss-Andersen, som røper at hun først sa blankt nei.

Men etter hvert ble hun overbevist, og de to tidligere toppolitikerne i justisdepartementet gikki gang med det som må kalles årets dristigste prosjekt.

Boka åpner med drapet på statsministeren 4. april l997. Det er samme dag som Berit Reiss-Andersen går av som statssekretær i Justisdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi stod på det tidspunktet begge overfor en situasjon hvor ingen av oss hadde spesielle jobbplikter eller oppgaver. Jeg hadde leid bort min advokatpraksis fram til jul, og slik sett passet et bokprosjekt utmerket, sier Reiss-Andersen.

I hele sommer har de to kvinnene arbeidet med boka. De har sittet i hver sin leilighet. Sendt fakser, telefonert og utvekslet ideer.

Virkelige kulisser

Rammen omkring krimhistorien er høyst reell. Holt/Reiss-Andersen bekriver norsk politisk virkelighet anno l997.

Den kvinnelige statsministeren som blir myrdet, Birgitte Volker, tok over etter Gro Harlem Brundtland i oktober i fjor. Hun har vært igjennom et turbulent politisk halvår fram til hun blir skutt på sitt kontor 4. april i år.

Da Volker dør, rykker den ene av partiets to nestledere opp som partileder og statsminister. I boka er det finansminister Tryggve Storstein - «en ganske pen mann. Nesa var rett og nordeuropeisk, og munnen kunne få et drag av skjær sensualitet når han snakket.» Den andre nestlederen, helseminister Ruth-Dorthe Nordgarden, fortsetter i regjeringen.

Forfatterne beskriver også den dramatiske maktkampen etter Gros avgang som partileder:

«De (nestlederne, red.anm.) hadde fått vervene i trøstepremie etter det dramatiske oppgjøret fem år tidligere, da Gro Harlem Brundtland brått og av personlige grunner hadde trukket seg som partileder. Birgitte Volker hadde vunnet. Valget mellom de tre hadde vært fullstendig åpent inntil en time før avgjørelsen falt. Det ble LO som avgjorde det hele.»

På Stortinget forsøker sentrumskameratene å stable på beina et troverdig alternativ til den sittende regjering, mens Høyre-lederen -«en mann med velstelt, spraglet helskjegg og en oppgitt mine» -stempler forsøket som luftslott. I politiet ligger POT med brukket rygg etter Furre-saken. En ny høyesterettsdommer får i oppdrag å lede en granskningskommisjon som skal undersøke mistenkelige spedbarnsdødsfall på 60-tallet.

I Akersgata lukter journalistene blod, og Kveldsavisen (KA) er førende på saken.

Etter drapet på landets statsminister dukker også en journalist fra ukebladet «Kikk & Lytt» opp hjemme hos statsministerens pårørende med favnen full av roser for å kondolere.

Ingen nøkkelroman

Men til tross for en høyst reell ramme og mange pikante avsløringer - dette er ingen nøkkelroman, hevder forfatterne.

- Nei, dette er definitivt ingen nøkkelroman. Det er riktig at den ytre rammen tilnærmelsesvis stemmer med norsk virkelighet. Kulissene er korrekte, men personene er møblert om, sier Berit Reiss-Andersen.

- Det vi ønsket oss var et realistisk bakgrunnsteppe for en dramatisk kriminalhistorie. Det er viktig å skille mellom makro- og mikronivå, sier hun, og legger til:

- Vårt hovedanliggende har vært å skrive en spennende kriminalhistorie.

Men selv om boka først og fremst er en kriminalroman, kan man ikke unngå å lese den som en til dels kraftig samfunnskritikk.

Bokas beskrivelse av hvordan personer i sentrale posisjoner blir utsatt for offentlighetens lyskastere og hvordan de samme personene sliter med å beskytte sitt privatliv, er bare noen av de temaene forfatterne setter et kritisk søkelys på.