KLAR TALE : Statsminister Erna Solberg (H) får støtte av utenriksminster Børge Brende (H) når hun sier at Norge enn så lenge holder seg utenfor Syria. Her avbildet under presentasjonen av rapporten The New Climate Economy 16. september.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
KLAR TALE : Statsminister Erna Solberg (H) får støtte av utenriksminster Børge Brende (H) når hun sier at Norge enn så lenge holder seg utenfor Syria. Her avbildet under presentasjonen av rapporten The New Climate Economy 16. september. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Statsministeren om Syria: - Ikke riktig med vår involvering

Erna Solberg mener mandatet i Syria er langt mer uklart enn i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA/OSLO (Dagbladet):  Norge har så langt sagt ja til å bidra med inntil fem stabsoffiserer som skal være med i planleggingen av operasjonen mot Den Islamske Stat (IS), men bidraget dreier seg i all hovedsak om Irak. Dette ble klart etter at USA og fem arabiske land natt til tirsdag gikk til flyangrep mot Den Islamske stat i Syria.

- Kampen mot IS er viktig, men når det gjelder forholdene rundt Syria mener vi så langt at det ikke er riktig med vår involvering i dette, sier Solberg når den norske pressen treffer henne under FN-møtet i New York.

Kun Irak-bidrag Også utenriksminister Børge Brende forsikrer om at det norske bidraget stopper ved grensen til Irak.

- Den norske engasjementet er så langt begrenset til Irak hvor det foreligger en forespørsel fra den folkevalgte regjeringen, presiserer han.  

Iraks regjering har bedt omverdenen om hjelp til å bekjempe IS, noe som gir USA og andre land en legitim grunn til å gripe inn militært. Men Syrias regjering har ikke bedt om slik hjelp, og det er ikke gitt noe mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Bør søke til FN KrF-leder Knut Arild Hareide mener regjeringen bør ta opp de folkerettslige sidene i dialogen med amerikanske myndigheter. Ifølge NTB mener han at det vil være mulig å få støtte i FNs sikkerhetsråd og at USA hadde stått sterkere med et FN-mandat i ryggen.  

- Jeg kjenner ikke til at det er noe folkerettslig grunnlag, sier han. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det norske bidraget til koalisjonen mot IS, knyttes opp mot Irak.

Samtidig medgir Hareide at USA ikke ser ut til å skille mellom operasjonene i de to landene.  

- Det er tydelig at USA legger opp til en enhetlig operasjon. Det kan man forstå ut fra militære hensyn, sier han.

- Forskjell fra 2003 Han mener likevel at det er en tydelig forskjell mellom denne gangen og da USA ba om norsk militær støtte til invasjonen av Irak i 2003. Daværende statsminister og KrF-leder Kjell Magne Bondevik sa den gang nei fordi det ikke fantes et FN-mandat. Hareide mener imidlertid at det er en viktig forskjell at USA denne gangen har alliert seg med flere arabiske land.