Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Statsråder må straffes i vanlige domstoler

Carl I. Hagen mener statsråder må gjøres strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Som folk i andre yrker som begår lovbrudd, må også politikere kunne dømmes i det ordinære domstolssystemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hagen får full støtte fra jus-professor Eivind Smith, som mener Riksrettsordningen er overmoden for reformer.

Hagen mener det ikke fins virkemidler for å straffe statsråder som ikke gjør jobben sin.

Han har derfor fremmet forslag om å endre Grunnloven slik at Riksretten bare skal dømme i siste instans.

Forslaget betyr at lovbrudd begått av statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere, behandles i det ordinære domstolssystemet med ordinær påtalemyndighet som anklager.

Alle skandalene

- Dagbladets artikkel om milliardoverskridelser på store statlige prosjekt, som Gardermobanen, det nye Rikshospitalet, oppussingen av Slottet og flere skandaliserte samferdselsprosjekt, er bare de siste eksemplene på saker der graverende forhold aldri får konsekvenser for den øverste ansvarlige-statsråden, sier Hagen.

- Summen av skandaleprosjektene er en belastning for Stortinget, og må få konsekvenser, sier Hagen. Han mener det er Stortingets plikt å foreslå retningslinjer som gjør dette mulig.

Mangler virkemidler

I dag fins det i teorien to muligheter for å straffe en statsråd: mistillit og riksrett.

- Mistillit kan bare gjøres gjeldende mot personer som sitter i regjering, og kan ikke brukes dersom kritikken kommer opp etter at statsråden er gått av, noe som ofte skjer. Dessuten rammer mistilliten hele regjeringen, og opphever det individuelle ansvar, sier Eivind Smith.

- Riksretten har større historisk enn aktuell interesse.

- Den er altfor komplisert, og de få gangene riksrett har vært alvorlig på tale, har nettopp formen bidratt til at stortingsflertallet har søkt tilflukt i andre løsninger, hevder han.

- Men jeg vil advare mot å innrette oss som om det aldri ville bli behov for å gjøre rettslig ansvar gjeldende mot statsråder og andre i embets medfør. Derfor mener jeg dagens ordning i det minste har sterkt behov for reformer, sier Smith.