VENTER: Flere tusen flyktninger og migranter sitter fast i leiren Moria på Lesvos i Hellas. Her et bilde fra i fjor høst. Stavanger kommune ønsker at regjeringen legger press på EU for å få til en løsning for dem og at Norg er villig til å ta sin andel. Foto: Eurokinissi / Zuma Press
VENTER: Flere tusen flyktninger og migranter sitter fast i leiren Moria på Lesvos i Hellas. Her et bilde fra i fjor høst. Stavanger kommune ønsker at regjeringen legger press på EU for å få til en løsning for dem og at Norg er villig til å ta sin andel. Foto: Eurokinissi / Zuma PressVis mer

Stavanger vil ha flere flyktninger - nå kan Trondheim komme etter

Det et gryende flyktningopprør mot regjeringen. Stavanger kommune blir bedt om å bosette 120 flyktninger i 2019, men ønsker flere. I Trondheim planlegges det et liknende forslag.

Det spesielle vedtaket i Stavanger kom mandag, da KrF og Venstre fremmet et forslag om å be regjeringen samarbeide med EU for å løse krisen i flyktningleirene i Europa.

Samtidig uttrykte de et ønske om at Norge må øke sitt bidrag og at Stavanger er villig til å ta imot flere flyktninger.

KrF og Venstre fikk med seg Arbeiderpartiet, SV og regjeringskamerat Høyre på vedtaket, mens Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet stemte mot.

- Vi behandlet anmodningen fra Imdi om å bosette 120 flyktninger, det sa vi ja til. Slik Stavanger alltid gjør. Men vi sendte en anmodning tilbake igjen. Skal vi få bevegelse i det internasjonale samarbeidet i Europa, er vi overbevist om at Norge må gå foran og si at vi ønsker å ta en større del av ansvaret. De bildene og historiene vi hører fra Hellas, de trumfer all statistikk, sier KrF-representant i kommunestyret Inge Takle Mæstad til Dagbladet.

Frp: - Omkamp

Fremskrittspartiet stemte ikke uventet imot anmodningen og fremmet i stedet et forslag om at Stavanger skulle ta i mot 100, 20 færre flyktninger enn det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) ba om. Det ble nedstemt.

- KrF og Venstre bruker første anledning til en omkamp i Stavanger, men det står helt klart i Granavollen-erklæringen at man skal videreføre flyktningkvoten på 3.000 som er vedtatt nivå, sa bystyremedlem for Frp i Stavanger, Sissel Stenberg, til NRKs Politisk kvarter i dag morges.

Stavanger er første kommune som ber regjeringen om flere flyktninger i år, men det kan bli flere. I Trondheim la de merke til anmodningen og der jobbes det med et liknende forslag.

- Vi er enige i gruppa om at vi fremmer en interpellasjon om to uker, når det skal behandles i Trondheim bystyre. Vi så vedtaket i Stavanger og har fulgt reportasjene fra flyktningleirene på Lesvos i Hellas. Jeg klarer ikke å sitte med hendene i fanget og si at andre bør ta seg av situasjonen, sier Geirmund Lykke, bystyremedlem for KrF i Trondheim.

Opprop for flere flyktninger

Da Dagbladet snakket med Lykke i går hadde han ennå ikke formulert interpellasjonen, men den vil være liknende den som ble vedtatt i Stavanger.

Både Lykke og Takle Mæstad i Stavanger sto på den røde siden i KrF-striden i fjor høst.

Nettverket Drivkraft laget i etterkant av Stavangers vedtak et opprop der de ber regjeringen ta imot 500 ekstra flyktninger fra Lesvos og samtidig be andre europeiske land ta ansvar.

Etter tre dager har oppropet fått 250 «liker» på Facebook og litt over 100 delinger.

Drivkraft består består av KrF-ere som er misfornøyd med partiets valg om å gå i regjering med Frp.

I 2019 ber Imdi norske kommuner om å ta imot 5350 flyktninger. Oslo bes bosette 250, mens Stavanger er bedt om å ta imot 120. I Trondheim er tallet 160.

- Jeg har ikke et klart bilde på hvor mange Norge kan ta imot, men som nasjon har vi mulighet til å ta vare på langt flere enn de 5000 det er snakk om i 2019. Trondheim kan ta i mot langt flere enn 160, sier Lykke i Trondheim-KrF.

Under flyktningkrisen i 2015 og 2016, bosatte Trondheim henholdsvis 425 og 628 flyktninger.

- Det er ikke et mål å komme opp på det nivået der, da presset vi alle ressurser. Men vi kunne godt tatt imot 200-300, det er jeg sikker på, sier Lykke.

Regjeringen: - Integreringshensyn

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ligger under integreringsmininster Jan Tore Sanner (H). Det er statssekretær Tom Erlend Skaug (H) som svarer på vegne av regjeringen.

Både i Stavanger og Trondheim frykter man at få nye flyktninger vil rive ned kompetanse som er bygget opp og at man vil miste arbeidsplasser i støttefunksjoner.

- De store og raske svingningene i bosettingsbehovet skaper utfordringer for kommunenes tjenesteapparat. Regjeringen er opptatt av at det skal være en viss forutsigbarhet, og at kommuner skal opprettholde en viss beredskap og kompetanse. I tillegg skal det i anmodningene til kommunene tas hensyn til beredskap for opp- og nedbygging av bosettingskapasiteten, stabilitet i tjenestetilbudet og evne til rask omstilling, skriver Tom Erlend Skaug i en epost til Dagbladet på spørsmålet om ikke man mister kompetanse når man bosetter færre.

- Viser vedtaket i Stavanger at Norge har kapasitet til å bosette flere flyktninger?

- Det er ikke mange år siden at vi hadde store problemer med å få bosatt nok flyktninger, så det er fint at flere nå ønsker å bosette. Men det aller viktigste for oss er at vi lykkes med integrering, og det er mer enn å ha sted å bo. Vi trenger introduksjonsprogram som gjør at flere lærer norsk, og kommer ut i jobb, sier Skaug.

- Etisk kollaps

For Geirmund Lykke i Trondheim KrF er det viktigste situasjonen i Hellas, der flyktninger og migranter kan sitte i årevis uten å få avklart asylsøknaden sin.

- Hva slags selvbilde har europeiske toppolitikere når man lar mennesker i tusentall ikke får den korrekte avklaringen. Når mennesker har fått beskjed om å være i en teltleir i fire år før de får avklart søknadene sine, vitner det om en etisk kollaps. Vi bør i det minste ha en oppbemanning slik at disse asylsøknadene kan bli gjennomgått.

- De som ikke har krav på opphold må da bli sendt tilbake, mens de som skal videre kan få startet livene sine igjen. Det er uholdbart at familier med små barn skal leve under slike kummerlige forhold, sier Lykke.