REIULF STEEN ER DØD: Her er Reiulf Steen avbildet sammen med partikollega Oddvar Nordli under partilederdebatten i 1977. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
REIULF STEEN ER DØD: Her er Reiulf Steen avbildet sammen med partikollega Oddvar Nordli under partilederdebatten i 1977. Foto: Geir Bølstad/DagbladetVis mer

«Steen kunne både sin Marx og sin Romatraktat»

Stein Aabø om Reiulf Steen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reiulf Steen har gått bort. Hans venstresosialdemokratiske hjerte har sluttet å slå. Steen var den siste leder i Arbeiderpartiet med vaskeekte arbeiderbakgrunn. Han var også den eneste Ap-leder etter krigen som ikke seinere ble statsminister i Norge. Det var grunner til det. Likevel var han en sentral skikkelse i Ap helt fra Einar Gerhardsens og Haakon Lies dager til Jens Stoltenbergs tid.

Som flere Ap-politikere av sin generasjon gjorde han en eventyrlig klassereise, fra fabrikkgulvet i på Sætre i Hurum, der han vokste opp, til toppen av Arbeiderpartiet noen årtier seinere.

Han var noen år journalist i arbeiderpartiavisa Fremtiden, før politikken tok ham - på heltid fra 1958 til han ble ambassadør i Chile i 1992.

Bare 14 år gammel ble han valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti. I 1958 ble han sekretær og seinere formann i AUF. I 1965 ble Steen nestleder i Ap under Trygve Bratteli. På landsmøtet i 1975 ble han valgt til leder i Ap, mens Gro Harlem Brundland ble valgt til nestleder, eller nestformann som det het den gangen. Ledervervet hadde han til 1981 da Gro overtok etter en dramatisk maktkamp som er grundig beskrevet i flere biografier.

I 2005 gjorde han et delvis comeback da han lot seg velge til nestleder i aktivistorganisasjonen Attac, under Magnus Marsdal som leder. Steens rolle der var mer beskjeden. Men den markerte at han sto på venstre side i politikken, selv i framskreden alder, etter flere moderniseringer av samfunnet og partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Steen var en politisk begavelse som behersket språket, ideologien og det politiske spillet. Han kunne tale til hjertene - uten manus. Han trakk ofte en ideologisk himmel over sine resonnementer. Men han var også en sårbar og såret politiker.

Etter maktkampen mot Gro Harlem Brundtland om partiledervervet i 1981, representerte han i stadig sterkere grad partiets venstrefløy. Blant annet gikk han mot partiets linje i striden om Natos dobbeltvedtak. Steen bidro utvilsomt til at Ap utover 1970-tallet igjen ble et interessant parti for radikal og samfunnsengasjert ungdom.

Riktignok var han ihuga EU-tilhenger og lot seg verken overbevise av folkets første og andre nei i folkeavstemning. Også på den måten må vi si at han var en vaskeekte sosialdemokrat. Han velsignet de fire friheter innenfor felles europeiske regler. Steen kunne både sin Marx og sin Romatraktat.

1980-tallet ble Steens skjebnetiår som politiker. Først ble han den tapende part i maktkampen i toppen av Arbeiderpartiet. Den maktkampen har han beskrevet i detalj i boka "Maktkamp" som kom i 1989. Der avslører han blant annet den forunderlige rollen som møbelhandler Arvid Engen hadde som kilde til flere avisoppslag om intern strid i Ap. Hans antydninger i samme bok om et mulig forhold til Gro Harlem Brundland skapte storm og bidro til å skyve ham ut i kulden.

Så seint som for et par år siden innrømmet Steen at han fortsatt hadde noe uoppgjort med Gro, og at han ellers angret på mye i sitt liv.

Hans Olav Lahlum skriver på Reiulf Steens biografi. Den venter vi på i spenning.