Stein & Strøm

«Kom til the fucking point'a Allan!» vræler Camilla Strøm Henriksen og støvsuger dashbordet for kokain. Allan hallusinerer i setet ved siden av, og jenta i baksetet vil hjem til pappa. «Weekend» er det nærmeste vi har vært «Natural Born Killers». her til lands.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Camilla var tjue, en anelse bramfri og skulle debutere i Martin Asphaugs «En Håndfull Tid». Oppgaven var å unnfange et barn i høyet med en skokk av filmfolk rundt seg.

«Jeg tar av meg, hvis dere tar av dere» kremtet Camilla stille. Men det ble med kremtet.

- Jeg har vist rompa mi mange ganger nå, vet du, sier Camilla. Det har gått ti år og først nå gjør hun sin andre hovedrolle på film. Tidvis avkledt denne gangen også. I «Weekend» tar det rundt femten sekunder før rompa hennes seiler over lerretet. - Først var det «En håndfull tid», så var det puppene i «Telegrafisten», rompa i «Hører du ikke hva jeg sier» og både rompa og puppene i «Weekend». Camilla Strøm Henriksen er litt hes i røsten. Kanskje er det fordi hun skrek «fucking shit!» en sju-åtte hundre ganger under innspillingen av «Weekend» i fjor.

- Jo, og så var det «Secondløitnanten», der var det noen nakenscener, fortsetter Camilla.

- Men det aller meste forsvant under klippinga.

CAMILLA HAR BLITT TRETTI NÅ. Tretti og en uke. Hun er gift også. Velkledd og velfrisert og ser kanskje litt streng ut. Voksen liksom. Sjenansen har hun vokst av seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så lenge jeg er komfortabel med regissøren, så er det helt greit. Innimellom er det til og med litt kick, vet du.

- Du må ikke si «vet du», jeg har aldri hatt rompa mi på film.

- Du kan vel tenke deg det. Du ligger der i en elskovsscene og det er mange som ser på. Det er ikke så lett å være intim med den du skal være sexy med, ikke på et filmsett. Derfor gjelder det å bruke den intimiteten som ligger i å bli sett på gjennom et kamera.

- Og den tok du tak i?

- Den tok jeg tak i.

- Hvorfor tok det nesten ti år mellom hver hovedrolle?

- Ja, det kan du spørre om. Det har jeg også lurt på innimellom, tenkt at nå må det faen meg være på tide her! Man blir jo kalt inn på prøvefilming fra tid til annen, men det er andre som har fått de store rollene.

- Er det roller du gjerne skulle hatt som andre fikk?

- Ja, jeg skulle gjerne hatt Kristin Lavransdatter, men, altså...

- Men?

- «Weekend» er egentlig like kult.

- Mer deg?

- Ja, kanskje det. Litt hardere og tøffere. Men det er jo livsfarlig å si; da får jeg jo aldri sånne myke roller. Joda, jeg er så myk så. Kjempemyk.

Camilla Strøm Henriksen er alt annet enn kjempemyk i «Weekend». De første 20 minuttene fortoner seg som et eneste stort og frådende «Fucking shit!». Camilla er skyhøy på kokain og farmasøytisk dop og i tillegg til klassikeren «Kom til the fucking point'a Alan!» nevner vi nesten like sterke: «Stikk inn og kjøp no' sigg og digg, men ikke bruk hundre år 'a!». - Greier du å si «Kom til the fucking point» nå?

- Nå? Her? Nei. Ikke nå. Ikke her. Det hjelper når du har gønnern i hånda og håret gredd bakover og kostymet på vet du. Jeg er blitt tredve år og det der med pistoler og kokain, det

- det er liksom ikke vanlig i mitt miljø. Jeg grudde meg.

ER DET NOEN ANDRE, mer optimale actionbabes i Norge?

- Jeg kan liksom ikke se for meg noen. Ikke noen av dem i min generasjon. Men kunne ikke se for meg at jeg skulle passe helt heller. Da Erik Gustavson ringte meg, sa han at jeg egentlig var for gammel, men at han ville teste meg likevel.

- Du ble lansert som mulig Bond-pike i media for en tid tilbake?

- Ja, det lo jeg godt av.

- Er «weekend» det nærmeste du kommer til å komme?

- Antakelig er det det. herregud, jeg er jo ikke Bond-pike jeg. Jeg har ikke lyst og ser ikke ut som de gjør. Jeg er litt mer norsk jeg.

- Hva mener du med det?

- Tyngre.

- Dagbladet pønsket forleden på hvem som ville overta rollen som norsk primadonna når Wenche Foss abdiserer...

- Ja, og jeg var ikke nevnt der!

- Hvem overtar?

- Jeg tror primadonnaens tid er forbi. Det er ikke så mye tyll nå vet du, og vi kan ikke ha en primadonna uten tyll. En leading lady får vi nok.

- Javel?

- Og der ligger nok Kjersti Holmen best an.

TRE GANGER SØKTE Camilla Strøm Henriksen Teaterhøgskolen. Tre ganger fikk hun avslag.

- Jeg var nok litt lukka, litt kjølig. Avvisende til og med. Men det var jo fordi jeg var usikker og prøvde og kamuflere det, og jeg var ikke mer kjølig at de burde skjønt hvorfor.

- Er du fremdeles sånn, litt kjølig?

- Ja, jeg har nok en tendens til å kneppe litt igjen.

- Er det lettere å spille i en norsk «Natural Born Killers» uten Teaterhøgskolen? Ville du vært litt mer heddagablersk hvis du hadde gått der?

- Det kommer mange forskjellige slags typer ut fra skolen nå. Men jentene har nok en tendens til å bli litt dannede og ordentlige når de har gått der. Gutta rister det fortere av seg.

- Er du glad, nå i ettertid, for at du aldri kom inn?

- Det er veldig delt. Jeg er jo på en måte blitt en outsider. Jeg har ikke de samme referansepunktene som alle de andre har.

- Alle?

- Ja, det er jo liksom ikke så mange uten skolen som er etablerte i film- og teatermiljøet. Det er meg, Gard Eidsvold, Robert Skjærstad og noen få andre. For min del tok det lang tid før jeg følte at jeg faktisk kunne noe.

- Du fikk Amanda som 20-åring ...

- Ja, men det var en tilfeldighet. De folka som satt i juryen likte meg. Det kunne ha sittet andre der som ikke likte meg.

- Du fikk flere internasjonale priser også.

- Joda. Det er sant.

- Det kan jo hende du gjorde en bra jobb.

- Det kan hende.

ROLLEN SOM TK er kanskje ikke en klassisk Amanda-rolle. Amanda er sjelden høy på kokain. Hun har det ikke med å bryte seg inn hos fremmede og ha sex på stuegulvet deres heller.

- Hadde du tatt rollen hvis TK bare var tøff i trynet?

- Det er jo sånn at her i Norge tar man de rollene man får. Ihvertfall når du vet hva de som lager filmen står for. Men manuset rørte meg, og for meg er ikke dette en thriller, men et slag for kjernefamilien, en film som sier at foreldre ikke må fraskrive seg ansvar for ungene sine.

- Likte du å holde pistolen?

- Ja! Særlig å skyte mot helikopteret. Det fløy vekk på grunn av meg. Jeg skremte dem vekk alle sammen, sier Camilla Strøm Henriksen henrykt.

- Helikoptre, politi, hele gjengen. Jeg! ·