Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stein tavlene..?

Det norske språk er i endring. Men hvilken vei tar det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IKKE BARE påfører mobiltelefoner og annen kommunikasjonsteknologi oss nye lidelser, det forandrer språket med elektronisk hastighet. Til fortvilelse for konservative språkeksperter, til glede for mer evolusjonære. Aften Aften ga oss dette eksemplet nylig. «Jg k ik p sk idg. 7k. Koz. 2ne:)» Hvilket betyr «Jeg kommer ikke på skolen i dag. Syk. Kos. Tone». Sylfest Lomheim i Språkrådet mener dette er kreativt og gir unge et helt nytt uttrykksregister, samtidig som det nok vil gi lærere visse utfordringer.

DET MINNER meg om at læreres utfordringer ikke er av ny dato. Selv hadde jeg en åttendeklasse på slutten av syttitallet som, lenge før mobiltelefonen, klarte seg et stykke på vei med et språk bestående av fire samleverb: «fleske» (slå, hamre), «havre» (spise, få i seg, tygge), «beine» (enhver form for bevegelse) og «mose» (ødelegge, tilintetgjøre). Og da Rune (nå 40) ble hørt i kristendomskunnskap og spurt om hva Moses gjorde med steintavlene da han til sin fortvilelse så at folket danset rundt gullkalven, kunne Rune nesten uten nøling svare: «Han mosa dem.»

SPRÅKUTVIKLINGEN er med andre ord nokså konstant, påvirket av ungdom, teknologi og globalisering. På nettet har det i et par år svevet en kildeløs prognose for hvordan det vil gå etter hvert. For dem som fortsatt holder seg til trykt presse siterer jeg: «Det neste århundret vil kanskje framskaffe et helt nytt skriftspråk gjennom en prosess i flere trinn. Det kan ventes å utvikle seg slik:

{bull} I 2003 introduseres apostrof foran genetivs-s i egennavn.

{bull} I 2005 utvides bruken også til genetiv\'s- eller fuge-s i fellesnavn.

{bull} Samme året generalisere\'s regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s.

{bull} I 2007 må alle sammen satte ord sær skrive\'s.

{bull} «Å» overtar som konjunksjon, å «og» går ut av språket.

{bull} I 2011 syn\'s folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord.

{bull} Samme året over tar «åsså» som infinitiv\'s merke.

{bull} Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle\'s skrive måte for alle ord med disse konsonantene.

{bull} I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte\'s med «oxo».

{bull} Samme året opp ta\'s boxtaven x i språket å ta\'s i bruk for x lyden etter en kort hvokal.

{bull} Hved nytt ar opp gi\'s de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte\'s av hen hold\'s hvi\'s a, o a a.

{bull} I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte\'s av «ja».

{bull} De\'s uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je\'s».

{bull} Sam tidig privatisere\'s SprakRadet a sjope\'s av Dagbladet.

{bull} :i 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle\'s skrive mate.

{bull} :sex ar seinere etter mange ar\'s for hvirring sla\'s han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela.

{bull} :dobel konsonanta for sviner i 2042.

{bull}:in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk»

{bull} s:he vieux sprogs esse förbjudado.»

Sitat slutt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media