DAGLIG HILSEN: Norsk-amerikanske Steinar Skipsnes hadde tenkt mye på hvor besatte mange er av telefonen sin, og ville gjøre noe for å snakke med flere folk i hverdagen. Denne videoen ble resultatet av alle møtene han hadde med fremmede gjennom 2016. Video: Instagram / Daily Hello Vis mer... Vis mer

Tok 366 selfies med fremmede gjennom «Daily Hello»-prosjekt:

Steinar (35) møtte én fremmed hver dag i 2016

Møtet med 366 fremmede har åpnet en ny verden for Steinar Skipsnes. Nå er frykten for å bli avvist helt borte. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norsk-amerikanske Steinar Skipsnes (35) fra Seattle i USA hadde tenkt mye på hvor besatt alle er av telefonen sin, og at resultatet av den kunstige barrieren telefoner skaper, synes å være mindre naturlige samtaler.

- Vi lever gjennom mobiltelefonen. Vi spiser, snakker, går, står, trener og alt mulig med hodet ned i telefonen, sier han til Dagbladet.

Steinar (35) møtte én fremmed hver dag i 2016

Skipsnes tenkte på hva han kunne gjøre for å begynne å snakke med flere folk. Det endte med ideen om å møte én ny person hver dag i ett år. Opplevelsene har han dokumentert gjennom Instagram-kontoen «Daily Hello», der han har publisert en selfie med alle han møtte, med en kort tekst om hver person.

- Folk spurte meg hva jeg forventa å få ut av dette, men jeg hadde aldri noen spesifikke forventninger. Min eneste tanke var at om jeg møter én ny person hver dag i ett år, folk jeg aldri utenom hadde hatt en samtale med, var det nødt til å komme gode ting ut av det, sier han.

Målet med prosjektet var å møte så mange ulike personer som mulig. Folk i alle aldre, raser, kulturer og bakgrunn.

- Jeg tror folk har en tendens til å trekke til seg folk som ser ut som og oppfører seg som en selv, og tror at de ikke har noe til felles med noen som ser annerledes ut. Sannheten er at vi alle har noe til felles. Vi må bare se etter de tingene, å se forbi det vi umiddelbart oppfatter som annerledes - noe som ikke trenger å være mer enn ulik hudfarge, sier Skipsnes.

35-åringen har en sterk tilknytning til Norge, da begge foreldrene hans er norske. Moren er fra Hasselvika utenfor Trondheim og faren fra bygda Fevik utenfor Grimstad. Sammen flytta de til USA, hvor Skipsnes ble født.

Skapte muligheter for samtaler

Steinar (35) møtte én fremmed hver dag i 2016

Skipsnes arbeider til vanlig med markedsføring for et firma som driver med programvare, og innrømmer at det var en utfordring i hverdagen å gjennomføre prosjektet.

- De fleste dagene kom det gjennom hverdagslige øyeblikk en naturlig mulighet til å ta initiativ til en samtale - som når jeg skulle skaffe meg lunsj, gå til jobb, trene eller stå i kø for å kjøpe noe, forklarer han.

Men det var ikke alltid naturlige øyeblikk for å starte en samtale med en fremmed. Da måtte han skape dem selv.

- For eksempel, noen ganger sent på kvelden, når jeg så langt ikke hadde møtt noen, spurte jeg kona mi; «Trenger du noe på butikken?». Da gikk jeg til butikken bare for muligheten til å møte noen.

Hvordan han tok kontakt med de fremmede, varierte gjennom året. Han prøvde mange ulike måter å starte en samtale, for å se hva som fungerte best.

- «Unnskyld meg, kan jeg stille deg et spørsmål?», fikk 90 prosent oppmerksomheten til folk. Videre sa jeg så vennlig jeg kunne; «Målet mitt dette året er å møte en ny person hver dag. Vil du være personen jeg møter i dag?»

Hva som skjedde videre varierte. Noen sa nei og gikk. Noen tok ut hånda for å hilse. Noen stod der uten å si noe. Da tok han oftest selv initiativ til å hilse, og viste fram prosjektet på Instagram. Noen ganger måtte han spørre flere på en dag.

- Etter at jeg hadde tatt bildet, spurte jeg om én interessant faktaopplysning om dem. Det ledet ofte til samtaler om reiser, hva de driver med og hva de liker å gjøre, sier han.

- Ut av komfortsonen

De første gangene han skulle ta kontakt med noen, banket hjertet. Han forteller om en dialog han hadde med seg selv; «Jeg vil ikke gjøre dette.. Dette er ukomfortabelt... Hvordan kommer dette til å bli?».

- Men jeg var dedikert. Jeg skulle kjempe gjennom frykten. Nå er situasjonen en helt annen. Ikke bare det at jeg ikke er nervøs når jeg tar kontakt med folk, men jeg føler meg ikke lenger truffet når folk sier nei og går sin vei. Jeg forstår at det er nødt til å skje og at det er en del av reisen. Det skjer, og jeg går videre, sier Skipsnes.

Steinar (35) møtte én fremmed hver dag i 2016

Hemmeligheten (som han mener ikke burde være en hemmelighet) ligger i frykten for å bli avvist. Ifølge Skipnes er det bare én ting å gjøre; leve med det og oppleve det.

- Over tid vil du komme til et punkt der dette har lite eller ingen innflytelse på deg. Det er et fantastisk sted å være, det er frihet. Et sted som åpner potensialet for hva som er mulig å oppnå, mener han.

Samtalene med fremmede varte vanligvis noen minutter, men noen varte også i 20 minutter. Én av samtalene førte til at han hadde lunsj med vedkommende i en time, etter at de møttes.

- Jeg holder bare kontakten med en håndfull av dem, mens jeg ser andre fra tid til annen rundt i byen. Når det skjer, hilser vi vanligvis med et «hei», andre ganger har vi korte samtaler, sier han.

Da Skipsnes startet prosjektet «Daily Hello» hadde han ingen aning om at prosjektet ville inspirere så mange som det har gjort. Responsen sier han har vært enorm.

- Jeg har mottat meldinger og kommentarer fra folk over hele verden, som har fortalt meg hvordan dette har inspirert dem til å gå ut av komfortsonen og til å ikke frykte avvisning, forteller han.

Har vært vanlig å dokumentere slike prosjekter lenge

Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, forklarer at det å dokumentere at man gjør noe, gjerne for å forbedre seg selv, er noe som var veldig vanlig før og som nå har kommet tilbake.

- For eksempel de første bloggene, der det var en som hadde et prosjekt for å få seg kjæreste. Han skulle gjøre ulike ting og følge visse regler. Han dokumenterte dette på bloggen og det fungerte jo som bare det, han fikk jo kjæreste etter en uke, forteller Rettberg.

Rettberg viser også til The Gratitude Project som et eksempel på et slikt prosjekt. Prosjektet handler om å inspirere folk til å leve takknemlig og å gjøre samfunnet til et bedre sted.

- Dette er ikke bare en del av digitale medier, forskere har vist at dette også var en del av puritanismen. De som reiste til USA på 1600-tallet skulle også bli bedre mennesker gjennom å skrive dagbøker. Ikke slike hemmelige dagbøker vi kjenner i dag, men slike man skulle dele.

Prosjekter som Skipnes’ kan være inspirerende for den enkelte, men kan også påvirke menneskene rundt.

- Det irriterer jo folk i blant at noen deler alt på sosiale medier, som at de har løpt eller vært på treningssenteret. Deles det med feil gruppe, blir det kanskje ikke så godt tatt imot. Men ofte defineres det et sted hvor du skal dele, som en hashtag, sier hun.

Rettberg reflekterer rundt prosjektet til Skipsnes, og hun kommer fram til at det framstår litt motstridende. Skipsnes sier han startet prosjektet på grunn av høy mobilbruk, og velger å gjennomføre det på sosiale medier.

- Det er kanskje et eksempel på at sosiale medier kan være en drivkraft til å bli kjent med andre mennesker også, sier hun.

Ifølge professoren finnes det dessverre også eksempler på en negativ bruk av slike prosjekter. Det kan være folk som legger ut bilder der de har slått ned noen eller skadet dyr. Hun viser også til blogger som forherliger anorexia og selvskading.