Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stem eller dø

«Det er vanskelig å tenke seg norske velgere gidde å stå fire timer i sol og regn for å stemme i neste års valg.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): De første velgerne dukket opp utenfor Foundry Preschool midt i hovedstaden allerede før valglokalet åpnet klokka seks i går morges. Etter som temperaturen steg til rene sommerheten, begynte køen å strekke seg flere kvartaler nedover P Street. Og det i et valgdistrikt som ikke har noen innflytelse på utfallet.

DEN KJENTE

historikeren og forfatteren av «The end of history», Francis Fukuyama, var en av de første som avla stemme i sitt distrikt. Professoren i internasjonal politikk ved Johns Hopkins universitet tror mange amerikanere ser valget som en folkeavstemning om krigen i Irak. Selv bestemte han seg tidlig i høst for ikke å stemme på George W. Bush. Han er skuffet over presidentens manglende vilje til å innrømme feil.

-  Jeg trodde i det minste at han og folkene rundt ham privat innrømmet at de hadde dummet seg ut i Irak, men jeg er redd det ikke er tilfellet. Det viste også debattene, hvor du så at Bush ble svært overrasket da han fikk kritikk, sier Fukuyama.

DETTE ER ET VALG

som har slått alle rekorder. Valgkampen har aldri vært lengre, dyrere og styggere. Oppslutningen har aldri vært større, og velgerne aldri så splittet. I Iowa ble det ny landsrekord med 95 prosent valgdeltakelse blant registrerte velgere. Følelsen av at dette er et av de viktigste valgene i moderne tid lokket også flere unge enn vanlig til å ta del i det historiske øyeblikket. En nasjonal ungdomskampanje hadde det dramatiske slagordet «Vote or die». Mange valgte det første, og da var Kerry deres mann.

Den voldsomme pågangen skapte kaos og endeløse køer i mange valgdistrikt. Ventetid på flere timer var normalen snarere enn unntaket. Det var ikke overraskende. Allerede for flere uker siden var det klart at man manglet to millioner valgfunksjonærer for å avvikle valget. Dermed måtte man støtte seg til nye frivillige, som ikke var opplært i de kompliserte valgsystemene.

KAOSET BLE IKKE

mindre av at begge partier og flere uavhengige organisasjoner stilte med egne folk som skulle bistå velgerne og passe på at alt gikk riktig for seg. Valglokalene hadde knapt åpnet før de første meldingene om stemmeproblemer tikket inn. I West Virginia oppdaget demokratene, ifølge The Washington Post, at republikanerne hadde ringt rundt til svarte velgere og hevdet at de ikke var lovlig registrert, så de kunne bare glemme å møte opp. På Michael Moores hjemmeside strømmet det inn med e-post om velgere som hadde blitt nektet å stemme, til tross for at de var registrert. Påfallende mange var fra Florida.

TÅLMODIGHETEN

blant velgerne utenfor Foundry Preschool var imponerende. Bildene fra lange køer over hele landet minnet snarere om valg i nye demokratier, hvor innbyggerne endelig får lov til å delta i frie valg etter år med undertrykking. Det er vanskelig å tenke seg norske velgere gidde å stå opptil fire timer i sol og regn for å stemme i neste års valg.

Men selv om velgerne var entusiastiske, var stemningen spent. Alle i køen visste at om noen timer ville halvparten av dem bli dypt skuffet. Tanken på at den andre fyren skulle vinne, var nesten ikke til å holde ut. Da var det verdt å bruke noen timer på å forhindre det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media