Stem på Norges flotteste bunad

Bunaden er i skuddet som aldri før. Også blant den yngre garde har nasjonaldrakten fått en opptur. Hvert år kjøper vi bunader for over 100 millioner kroner, og produsentene har lange ventelister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

...og vinn en bunad til 25 000 kroner


Grafferbunad fra Lom


Mannsbunad fra Hallingdal


Her kan du stemme


Mannsbunad fra Hallingdal

Vi samles om bunadens utvilsomme plass i norsk kulturarv, men der stopper også enigheten om festplagget. For hvem har egentlig den fineste?
Dronningen har falt for det som høyst uriktig kalles «Oslo 3-bunaden», som er en beltestakk fra Øst-Telemark, men Sonjas favoritt sliter med å matche populariteten til Hardanger-bunaden som - mer eller mindre fortjent - har blitt kalt selve nasjonaldrakta.
Men i bunadsfloraen gir det knapt noen mening å snakke om én nasjonal drakt.
Det finnes minst 450- 500 forskjellige bunader i Norge, og enhver bygd med en viss respekt for tradisjon og kultur har sin egen variant.

30 milliarder


Hulda Garborg introduserte bunadsbegrepet tidlig på 1900-tallet, og for henne var det viktig at bunadene både var praktiske og lagd av hjemlige materialer. Hennes tanker om bunadene skapte de tidlige bunadsidealene, men Garborg drømte vel knapt om en så enorm popularitet for plagget.
I dag har nordmenn bunader for 30 milliarder kroner, ifølge en undersøkelse.
Hva skyldes populariteten?
- Det er antakelig samme fenomen som kan forklare hvorfor du finner bondemøbler i villaene i Holmenkollen. Det gir status å være av bondeslekt i dette landet. Den selvstendige, selveiende bonden har hatt en helt spesiell posisjon i det norske samfunnet, også som identitetssymbol på det norske, sier Kari-Anne Pedersen, fagkonsulent for drakt og tekstil ved Norsk Folkemuseum.
- Dessuten er det nok en klimatisk forklaring, ettersom vi feirer vår nasjonaldag 17. mai. På den tida av året er bunad et praktisk antrekk, sier hun.
Og prisen spiller åpenbart ingen rolle.
- Bunaden er det eneste plagget vi skaffer oss som virkelig får koste det den koster, sier Kari-Anne Pedersen.

Jomfrusølv


Ulikt for eksempel Sverige og Danmark, der folkedrakten er sterkt knyttet til folkedansmiljøet, brukes bunaden mest til fest her i landet. De siste åras trend peker mot en økt interesse for rekonstruksjoner av gamle dagers folkedrakter, der man søker etter detaljer i lokalstedets draktskikker.
Fra gammelt var folkedraktene gjerne satt sammen av vadmel, ull, lin og bomullstøy, men de siste par hundre årene har materialutvalget vært langt mer eksotisk. Helt fra 1700-tallet har silke vært utbredt brukt i bunaden, i tillegg til broderiene, tørkler og bånd.
Og dertil kommer draktsølvet, selvfølgelig. Sølvet bidrar kraftig til å bestemme draktens pris, og har historisk vært brukt til å gi et visst signal, som det heter:
  • Bare jomfruer kunne ha sølv i den staselige krona til brudedrakten fra Nordmøre.
  • På Gol bestemte brudens alder antallet søljer i brudeladen. Det skulle være en sølje per år, og en godt voksen brud måtte fare bygdelangs for å samle nok sølv.