Stemmerett på billigsalg

Man bør ikke kunne få innflytelse over andre gjennom det politiske systemet før en selv har fullstendig styring over egne rettigheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har i en lengre debattserie latt tilhengere av stemmerett til 16-åringer komme til ordet den siste tiden. Argumentene er imidlertid ikke særlig overbevisende.

Jeg er soleklar tilhenger av å gi 16-åringer mulighet til å bestemme mer over seg og sitt. Av den grunn mener mange det er en logisk følge at disse bør få «styre mer gjennom å få stemme». Men det er en vesensforskjell på å kunne få mer selvbestemmelse og det å delta i valg. Grunnleggende sett handler ikke det politiske demokratiet om å bestemme over seg selv, men å plukke ut hvem som skal bestemme over deg – og ikke minst andre. Det er en logisk feilslutning å la personer som ikke er myndige få (in)direkte styringsrett over andre når de ikke engang har fullstendig råderett over seg selv. .

Aldersgrenser er etter min mening problematiske. De bedømmer kollektivt personer innenfor grupper, selv om det er store forskjeller mellom individer som tilfeldigvis tilhører samme aldersgruppe. Problemet er å finne et velfungerende alternativ. Jeg har lekt med tanken på individuelle tester for å gi folk rettigheter man får automatisk gjennom alder i dag. Dette vil imidlertid skape byråkrati, rettssikkerhetsproblemer, og vanskelige avveininger i tvilssituasjoner. Av den grunn er jeg fremdeles tilhenger av aldersgrenser. Jeg vet om 16-åringer som utmerket godt kan ta selvstendige politiske vurderinger. Dette gjelder på den annen side langt fra alle.

Det avgjørende for mitt standpunkt om at stemmerettsalderen bør settes til 18 år, er for å følge myndighetsalderen. Man bør som nevnt ikke kunne få innflytelse over andre gjennom det politiske systemet før en selv har fullstendig styring over egne rettigheter.

På bakgrunn av dette poenget, er det merkverdig at partiet SV er tilhenger av 16-årsgrense for stemmerett. Partiet mener 16-åringer ikke er modne nok til å velge skole selv, og 16-åringer mangler 4 år på å få kjøpt brennevin – men å bestemme hvordan samfunnet skal utformes, ja, det er de voksne nok til.

Audun Lysbakken mener at «Den som er gammel nok til å dømmes etter landets lover, bør også ha rett til å være med og velge den lovgivende forsamling». Poenget er at den som rammes av lovbestemmelser også bør kunne påvirke utformingen av dem. Men også 15-åringer kan dømmes for lovbrudd. 10-åringer betaler moms. Likevel har ingen foreslått at disse bør ha stemmerett.

Det er riktig – som Lysbakken påpeker – at stemmerettsalderen gradvis er nedjustert. Dette medfører ingen deterministisk nødvendighet om at den alltid må settes ned. Vi må kunne ta selvstendige valg om enhver nedjustering, og ikke minst om det er fornuftig.

Et annet sentralt pro-argument for lavere stemmerettsalder, er at 16-åringer er så engasjerte i samfunnsspørsmål. Dette har man sikkert rett i. Men mange 14-åringer er kjempeinteresserte i biler, uten at disse bør kunne få førerkort av den grunn.

Det er heller ikke sikkert at valgdeltagelsen øker. I en omfattende studie av 324 demokratiske valg i 91 land i perioden 1972–1995 finner André Blais og Agnieszka Dobrzynska at nedsatt stemmerettsalder har medført lavere valgdeltagelse. Andre undersøkelser viser at man ikke ser effekten av «opplæring i demokrati».

En lavere stemmerettsalder er heller ingen garanti for bedre fungerende demokratier. Stemmerettsalderen på Cuba er 16 år. Iran lar 15-åringer få stemme. Vi har ingenting å lære av disse landenes «demokrati» av den grunn. Istedenfor hele tiden å snakke om lavere aldersgrense for stemmerett, bør vi heller diskutere demokratiets kvalitative sider, hvordan vi kan få de som allerede har stemmerett til å bruke den, og ikke minst dyrke debatten for å gjøre folk i stand til å ta mer informerte valg.

FOR UNG: - Jeg vet om 16-åringer som utmerket godt kan ta selvstendige politiske vurderinger. Dette gjelder på den annen side langt fra alle.