Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Stemples som hatefulle gærninger

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på det han mener er maktpersoner som står i kø for å stemple norske vindkraftmotstandere som «hatefulle gærninger».

MØTER PROTESTER: Utbygging av vindkraft har hatt høyt konfliktnivå mange steder. Her fra utbyggingen på Frøya Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetFoto: Ronny Teigås / NTB scanpix
MØTER PROTESTER: Utbygging av vindkraft har hatt høyt konfliktnivå mange steder. Her fra utbyggingen på Frøya Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetFoto: Ronny Teigås / NTB scanpix Vis mer

- Jeg synes det er litt ubehagelig å se hvordan maktpersoner står i kø for å stemple den norske vindkraftmotstanden som et vepsebol av hets og trusler, skriver Rødt-politiker Mímir Kristjánsson på Facebook i dag.

Som eksempler peker han på klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som har sammenliknet vindkraftdebatten med innvandringsdebatten, SVs parlamentariske nestleder Kari Elisabeth Kaski, som sa at hun håpet PST fulgte med på miljøet, og politisk redaktør i Dagbladet Geir Ramnefjell som har skrevet at debatten har blitt farlig.

KRITISK: Mímir Kristjánsson (Rødt) Foto: Christian Roth Christensen
KRITISK: Mímir Kristjánsson (Rødt) Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Han trekker også fram olje- og energiminister Tina Bru.

Bru fortalte i helga at en sint vindkraftmotstander fysisk hadde forsøkt å hindre henne å gå inn på et møte i Haugesund.

Dagen etter var hun blitt bedt om å henge seg.

- Stempler

- Tina Bru forteller om opplevelser som jeg ikke har noen grunn til å tvile på at er sanne og var ubehagelige, men som slik jeg oppfatter det stempler flere enn de det gjelder, sier Kristjánsson til Dagbladet.

Han sier videre at problemet ikke er for mye folkelig engasjement, men for lite.

- Veldig mange folk engasjerer seg ikke i politikken og når de gjør det, gjør de det typisk på en måte som dette. De reagerer med raseri når de opplever at en vindkraftutbygging raserer naturen i nærmiljøet deres, sier Rødt-politikeren og peker på at dette er aktører som ikke har et stort, drevent lobbyapparat.

Oslo 20200518. 
Olje- og energiminister Tina Bru (på bilde) og styreleder i Equinor Jon Erik Reinhardsen møter pressen etter møtet mandag ettermiddag.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Oslo 20200518. Olje- og energiminister Tina Bru (på bilde) og styreleder i Equinor Jon Erik Reinhardsen møter pressen etter møtet mandag ettermiddag. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Vis mer

- Det er ikke tvil om at det forekommer hets og trusler i den debatten, det må vi ta avstand fra i alle konkret tilfeller. Men stemplingen av hele debatten som er arnested for trusler og ufin oppførsel, er det jeg reagerer på. Realiteten er at det dessverre er ekstremt mye hets rundt maktpersoner og denne debatten er ikke noe unntak. Men det brukes for å demontere et helt folkelig opprør, sier han og viser til at organisasjonen Motvind har fått 12 000 medlemmer på kort tid.

VERDENS STØRSTE: Equinor skal bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen. Video: Equinor Vis mer

-Må fordømmes

-Det er selvsagt helt grusomt og noe som må fordømmes, sier Kristjánsson om at Tina Bru ble bedt om å henge seg og være passe seg for hvor hun går.

- Men spørsmålet er, er dette noe som kjennetegner vindkraftmotstanden? sier han.

- Å høre om en vindmølle-arbeider som ble forsøkt presset av veien, går tusen ganger mer inn på meg enn at en statsråd som Tina Bru ble bedt om å henge seg. Den ene er en vanlig borger, den andre er en maktperson. Tina Bru er den som har makta over lokalsamfunn som føler seg overkjørt, sier han med henvisning til Ragnhild Bull, prosjektlederen i Trønder Energi som opplevde akkurat dette.

- Arbeidsfolk blir truet

Tine Bru mener derimot det er god grunn til å si fra:

- Det er en sammenheng mellom ord og handling. Den beinharde retorikken som føres i kommentarfeltet og på Facebook-grupper gjør at enkeltpersoner innimellom går for langt, slik jeg også opplevde i Haugesund, sier Bru til Dagbladet og fortsetter:

- Når jeg brukte min stemme for å markere at sjikane og trusler ikke er greit, så er det fordi vanlig arbeidsfolk opplever å bli truet på jobb når de bygger et lovlig vedtatt vindkraftanlegg.

Bru sier hun har vært veldig tydelig på at hun skal tåle mye som statsråd.

- Vanligvis møter jeg også demonstranter som bruker sin rettighet til å si akkurat hva de mener uten å ty verken til trusler eller ukvemsord. Slik ønsker jeg at vi skal det i vårt demokrati også fremover, sier Bru.

- Må ikke tåle stempling

Kristjánsson går også ut mot Sveinung Rotevatn for hans sammenlikning mellom vindkraftdebatten og innvandringsdebatten.

- Når han sammenlikner disse, overser han at vindkraftmotstanden hovedsakelig rettes mot maktpersoner og myndigheter, mens innvandringsdebatten syder av hat mot folk som ikke har gjort annet enn å komme fra et annet land. Det historiske voldspotensialet i rasismen er også hakket større enn i miljøkampen - for å si det forsiktig, sier Kristjánsson.

- FLYTTER: For Hege (32) og flere andre på Frøya i Sør-Trøndelag, er kampen mot vindmøller også en kamp for hjemstedet deres. Video: Emilie Rydning og Steinar Suvatne / Dagbladet Vis mer

- Bru og Rotevatn er i alle fall riktig adressat, selv om hetsen er uakseptabel. Det er de som bestemmer dette, de er den mektige parten, utdyper han.

- Sier du at dette må de tåle?

- De må ikke tåle at noen ber dem henge seg. Men det vi ikke må tåle fra dem er at de stempler den folkelige mostanden mot vindkraft som bare hets og hat. Dette er to ting som lever parallelt. En liten gruppe driver med hets og en stor gruppe som ikke truer noen. Når man sauser sammen disse to, da blir det et argument mot en legitim motstand at de er ko-ko, men det finnes ko-ko folk over alt, sier Rødt-politikeren.

-Bommer

Klimaminister Sveinung Rotevatn føler seg ikke truffet av kritikken.

- Jeg tenker det må være lov å påpeke når noen går langt over streket for saklig debatt uten å bli beskyld for å undergrave engasjementet. Det er ingen tvil om at engasjementet i vindkraftdebatten er stort og legitimt. Det er alle enige i. Så håper jeg at Mímir Kristjánsson kan si seg enig i at når det går over i truende oppførsel mot politikere og arbeidere, så er det på tide å si fra, sier Rotevatn til Dagbladet.

- Har han et poeng når han sier at du glemmer maktperspektivet, og at det som skiller dette fra innvandringsdebatten er at det rettes mot maktpersoner og ikke helt vilkårlig?

- Han har ikke et poeng. Jeg tror alle politikere som har ment noe om innvandringsdebatten vet at det renner inn med hatske meldinger og trusler. På samme måte som i innvandringsdebatten rettes hetsen også mot enkeltpersoner, blant annet med trusler mot de som jobber med vindkraft, sier Rotevatn som understreker at hans hovedpoeng er ordbruken.

- Vi skal tåle veldig tøff ordbruk, men her tas det i bruk ekstremt sterke ord som «landssviker», og slike ting. Når ordbruken er i dét landskapet over tid, er det noe helt annet enn saklig debatt, mener statsråden.

- Dette er vanskelige saker. Jeg er enig i kritikken mot et par av prosjektene, men vi debattere på en måte som gjør at folk tør å være med i debatten. Når det går over i sjikane og trusler vegrer folk seg mot dette.

Også SVs Kaski mener kritikken bommer.

-Trusler, hets og voldsretorikk kan aldri være greit, selv om man er enig med de som ytrer dette i sak. Det er en realitet at noen ødelegger hele vindkraftdebatten. Det blir umulig å ha diskusjoner som favner over hele den kompliserte problemstillingen når stemningen er så hats og full av hets.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!