Da Dagbladet forrige uke besøkte Norges klimaminister Ola Elvestuen (V) på sitt kontor og viste ham bilder av forsøplinga på naturperla Runde, reagerte han med forferdelse.
På den såkalte «fugleøya» i Herøy kommune bygger nå mange av de hundretusenvis av fuglene der, reirene sine med plast.
Det kan være direkte livsfarlig for sjøfuglen som hvert år reiser dit for å hekke.
Pekte på fiskenæringa
Etter forferdelsen kom det en pekefinger fra miljøminister Elvestuen.
- Her er det mye som kommer fra fiskeriene. Vi må ha det som kalles produsentansvarsordninger, sa han til Dagbladet.
Det får Robert Eriksson, tidligere Frp-minister og nå leder av interesseorganisasjonen Sjømatbedriftene, til å reagere.
- Å krangle om hvor søppelet kommer fra, er meningsløst, sier Eriksson til Dagbladet.
Den tidligere arbeidsministeren mener det blir «feil» av klimaministeren å peke ut én næring, som attpåtil erkjenner «gamle synder».
- Plasten som kommer til syne, er nok mye gamle synder. De siste åra har fiskeri- og sjømatnæringa fått en helt annen bevissthet omkring dette enn tidligere, sier Eriksson, og legger til:
- At fiskerinæringa gjennom gamle synder har bidratt til at det er kommet mye plast i havet, erkjenner vi. Det kan vi ikke legge skjul på, men vi tar også ansvar.
- Hvordan tar dere ansvar?
- Vi har blant annet opprettet gode returstasjoner for mottak av søppel, men det er også gjennom økt bevisstgjøring. Gjennom å ha fokus på at hver enkelt båt ikke kaster søppel over ripa. Ser vi det flyte plast, tar vi det opp, og tar det med til land.
Erkjenner Runde-søppel
Eriksson erkjenner også at mye av plastsøppelet på Runde kan stamme fra fiskerinæringa, men mener det blir for «lettvint» å peke ut én næring.
- Ja, vi har et ansvar. Det er mye gamle synder, og mye av søpla kommer fra fiskerinæringa. Kanskje 50 prosent. Det betyr at den andre halvparten kommer fra andre steder. Å krangle om hvor den kommer fra, er meningsløst. Det viktigste er at vi tar ansvar, alle sammen, for å rydde opp, sier Eriksson.
- Aldri sett noe så ille
- Du nevner til stadighet «gamle synder». Synder ikke fiskerinæringa lenger?
- Å si at det ikke har skjedd i 2018 eller i 2019, at det er kommet ut et eller annet som ikke er blitt rapportert, kan jeg ikke. Mitt poeng er at bevisstheten omkring dette er veldig langt framme i pannebrasken.
Halvparten fra fiskeri
Ifølge økotoksikologi-forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet, viser deres kartlegging at mellom 40 og 60 prosent av plastsøppelet i Barentshavet stammer fra fiskerinæringa.
- Det stemmer nok godt at rundt halvparten er fiskerirelatert. Resten stammer fra skipsfart og er forbruksrelatert, sier han.
Hvorvidt Eriksson har rett i at dette er «gamle synder», og noe næringa har lagt bak seg, er han usikker på om stemmer.
- Ser man på bilder fra Runde, er alt avfallet i fuglereirene der fiskeriorientert. Det er taustumper og garnstumper, og vi ser også mye fiskeriorientert avfall under strandrydding, så dette er nok neppe noe som har tatt helt slutt - men vi håper selvfølgelig på at det skjer en holdningsendring nå, sier han.
200 kilo per kvadratkilometer
Havforskingsinstituttet har registrert søppel på havbunnen utenfor Norge i tolv år gjennom Mareano-programmet. Mareano undersøker havbunnen på utvalgte steder fra Sunnmøre og nordover i Barentshavet, og har observert plastsøppel ved en fjerdedel av stasjonene.
- Dette gir ei gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kilo per kvadratkilometer for hele kartleggingsområdet, sier Grøsvik, og forteller at mengden er større enn man kunne forventet basert på hvor mange mennesker som bor her i nord.
- Tallet er omtrent det samme lenger sør i Europa, der det er mye mer folkerike land, sier han.
Han legger til at dette er stor plast.
- Når det gjelder mikroplast har vi ikke gode nok tall foreløpig. Her finnes det et stort kunnskapshull.
Havforskningsinstituttet har nettopp opprettet et nytt mikroplastlaboratorium, i håp om å kunne gi myndighetene bedre svar på dette spørsmålet.
Ordføreren om skrekksynet: - Grusomt
Gjør stort inntrykk
Som mange andre som har sett bildene og videoene fra Runde den siste uka, har bildene fra Runde gjort stort inntrykk på både Eriksson personlig og organisasjonen han leder.
- Det er ikke sånn vi ønsker at naturperlene skal se ut. Det er noe vi må ta på alvor.
For fiskere, som lever av havet, er situasjonen uholdbar, påpeker Eriksson.
- Det er ingen fisker som ønsker et hav fullt av plast. Det er ikke noe godt næringsgrunnlag. Enhver fisker ønsker mest mulig bærekraftige og friske fiskebestander, og ikke et hav fullt av plast.
Eriksson framhever også at «alle sjømatorganisasjonene» i Norge deltar aktivt under kampanjen «Hold Norge reint», en kampanje hvor frivillige bidrar til å rydde opp plast og annet avfall langs kysten av Norge.
