||| (Dagbladet): NS-regimet møtte sterk motstand fra mange hold under andre verdenskrig.
Det viser dokumenter som Riksarkivet nå viser fram for første gang i en spesialutstilling på nett i forbindelse med
Det helt spesielle samlingen inneholder mer enn 5 000 dokumenter fra andre verdenskrig som aldri tidligere har vært offentliggjort.
Unikt innblikkDet er private notater og brev, offentlige dokumenter, referat fra avhør og til og med matoppskrifter fra rasjoneringstiden.
Dokumentene stammer fra flere ulike kilder og har for anledningen blitt skannet inn og digitalisert.
Etter bortfallet av en spesiell klausul, er all denne dokumentasjonen nå tilgjengelig for alle på nett.
Det gir et unikt innblikk i tidligere ukjente sider av norsk krigshistorie.
AvslørendeI fire dokumenter får vi historien om Ingrid Berkås fra Bærum.
I 1942 forfattet den 39 år gamle tobarnsmoren et brev til Vidkun Quisling med beskjed om at han måtte trekke seg mens det ennå var tid, og sørge for oppløsning av NS.
«Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»
I første omgang fikk hun ikke svar, men hun ga seg ikke og sendte et nytt brev med det samme budskapet.
Da kom svaret, som avslører de norske nazistenes håndtering av opposisjonelle.
ArrestertIngrid Bjerkås' mentale tilstand ble kartlagt.
NS-legen Hans Eng utarbeidet en psykiatrisk rapport der hun ble karakterisert som «jøssingismus psykopatica».
Etter et nytt klagebrev i 1943, denne gangen til reichskommisar Terboven, ble hun arrestert og transportert til fangeleiren på Grini.
Ingrid Bjerkås ble senere kjent som den første kvinnelige presten i Den norske kirke, utnevnt i 1961.
Hun døde 30. november 1980.
Enorm arkiv
Det var Bjerkås datter, Uni Jacobsen, som overleverte dokumentene til Riksarkivet i 2004.
- Bjerkås-historien er veldig interessant. Hun ga selv ut en selvbiografi som fikk navnet «Mitt kall» i 1966, men den er nok ikke lest av mange nordmenn, sier underdirektør Øyvind Ødegaard i Riksarkivet til Dagbladet.
Bare Bjerkås-arkivet utgjør omlag 1,4 hyllemeter og 10 000 sider, blant annet alle hennes prekner som prest.
- Blant de mange boksene er det spesielt to bokser som inneholder forskjellig korrespondanse. Det var der vi fant brevene hun sendte til Quisling, sier Ødegaard.
FangeleirEt annet unikt dokument i denne nettsamlingen er en minnebok fra Grini.
Det er anslått at bortimot 40 000 nordmenn ble arrestert av tyskerne eller NS under okkupasjonen.
Norske politiske fanger havnet i leire eller fengsler i ulike deler av landet under varierende forhold.
Fengslene var drevet av tyske eller norske instanser.
Grini fangeleir var den største leiren i Norge.
Her var til sammen 19 247 fanger registrert. På det meste satt 5 400 fanger her.
De fleste var av norsk opprinnelse, men også andre nasjonaliteter var representert.
Lagde minnebokMagne Molvig satt på Grini fra høsten 1941. I løpet av oppholdet samlet han nedtegnelser fra sine medfanger i en minnebok.
Dikt, epistler, sanger, tegninger og hjertesukk fra Molvigs fangekamerater gir et lite innblikk i hvilke tanker og drømmer som preget livet til fangene på Grini.
Samtidig får vi inntrykk av et miljø som på tross av sult og utrygghet var kjennetegnet av samhold, humor og god tone.
Blant de som har skrevet i minneboken finner vi blant annet Arnulf Øverland, Johan Borgen, Francis Bull og Didrik Arup Seip.
Sprit og tobakkAndre dokumenter i det ferske nettarkivet beskriver kampen om luksusmat, sprit og tobakk, men også nye matoppskrifter og forsøk med revekjøtt som mat.
Sabotasjeaksjoner finnes rikt dokumentert i Statspolitiets arkiv.
Her er både kartotekkort og protokoller over drøyt 3 500 innsatte fanger på Bredtveit digitalisert.
Alle jøder i Norge måtte registrere seg ved å fylle ut spørreskjemaer.
De 1 419 skjemaene, samt en sak om London-regjeringens behandling av jødesaken, finner du her.
NS hadde friske planer om norske kolonier i Sovjetsamveldet, slik det framkommer av fire mapper fra Førerens og Ministerpresidentens kanselli.
