SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet to kritiske brev til Quisling. Her er hun avbildet i sitt hjem i 1961, tre dager før hun ble ordinert til prest.
Arkivfoto: SCANPIX
SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet to kritiske brev til Quisling. Her er hun avbildet i sitt hjem i 1961, tre dager før hun ble ordinert til prest. Arkivfoto: SCANPIXVis mer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Se mer enn 5 000 dokumenter fra krigstiden i et nytt nettarkiv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): NS-regimet møtte sterk motstand fra mange hold under andre verdenskrig.

Det viser dokumenter som Riksarkivet nå viser fram for første gang i en spesialutstilling på nett i forbindelse med

Det helt spesielle samlingen inneholder mer enn 5 000 dokumenter fra andre verdenskrig som aldri tidligere har vært offentliggjort.

Unikt innblikkDet er private notater og brev, offentlige dokumenter, referat fra avhør og til og med matoppskrifter fra rasjoneringstiden.

Dokumentene stammer fra flere ulike kilder og har for anledningen blitt skannet inn og digitalisert.

Etter bortfallet av en spesiell klausul, er all denne dokumentasjonen nå tilgjengelig for alle på nett.

Det gir et unikt innblikk i tidligere ukjente sider av norsk krigshistorie. 

AvslørendeI fire dokumenter får vi historien om Ingrid Berkås fra Bærum.

I 1942 forfattet den 39 år gamle tobarnsmoren et brev til Vidkun Quisling med beskjed om at han måtte trekke seg mens det ennå var tid, og sørge for oppløsning av NS.

«Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»

UNIKT MATERIALET: Historiker og underdirektør Øyvind Ødegaard i Riksarkivet viser brevet nazilegen  Hans Eng skrev om Ingrid Bjerkås under 2. verdenskrig etter at Bjerkås hadde skrevet to brev til Vidkun Quisling for å be ham om å legge ned NS. 
Foto: SCANPIX
UNIKT MATERIALET: Historiker og underdirektør Øyvind Ødegaard i Riksarkivet viser brevet nazilegen Hans Eng skrev om Ingrid Bjerkås under 2. verdenskrig etter at Bjerkås hadde skrevet to brev til Vidkun Quisling for å be ham om å legge ned NS. Foto: SCANPIX Vis mer

I første omgang fikk hun ikke svar, men hun ga seg ikke og sendte et nytt brev med det samme budskapet.

Da kom svaret, som avslører de norske nazistenes håndtering av opposisjonelle.

ArrestertIngrid Bjerkås' mentale tilstand ble kartlagt.

NS-legen Hans Eng utarbeidet en psykiatrisk rapport der hun ble karakterisert som «jøssingismus psykopatica».

Etter et nytt klagebrev i 1943, denne gangen til reichskommisar Terboven, ble hun arrestert og transportert til fangeleiren på Grini.

Ingrid Bjerkås ble senere kjent som den første kvinnelige presten i Den norske kirke, utnevnt i 1961.

Hun døde 30. november 1980.

Enorm arkiv
Det var Bjerkås datter, Uni Jacobsen, som overleverte dokumentene til Riksarkivet i 2004.

- Bjerkås-historien er veldig interessant. Hun ga selv ut en selvbiografi som fikk navnet «Mitt kall» i 1966, men den er nok ikke lest av mange nordmenn, sier underdirektør Øyvind Ødegaard i Riksarkivet til Dagbladet.

FANT EN MAPPE I FJÆRA: En ung mann fant en mappe med tyske dokumenter som stammer fra Blücher.
FANT EN MAPPE I FJÆRA: En ung mann fant en mappe med tyske dokumenter som stammer fra Blücher. Vis mer

Bare Bjerkås-arkivet utgjør omlag 1,4 hyllemeter og 10 000 sider, blant annet alle hennes prekner som prest.

- Blant de mange boksene er det spesielt to bokser som inneholder forskjellig korrespondanse. Det var der vi fant brevene hun sendte til Quisling, sier Ødegaard.

FangeleirEt annet unikt dokument i denne nettsamlingen er en minnebok fra Grini.

Det er anslått at bortimot 40 000 nordmenn ble arrestert av tyskerne eller NS under okkupasjonen.

Norske politiske fanger havnet i leire eller fengsler i ulike deler av landet under varierende forhold.

Fengslene var drevet av tyske eller norske instanser.

Grini fangeleir var den største leiren i Norge.

Her var til sammen 19 247 fanger registrert. På det meste satt 5 400 fanger her.

De fleste var av norsk opprinnelse, men også andre nasjonaliteter var representert.

EKSPLOSJONEN I GRENSEN 17: 8. juni 1944 sprengte motstandsbevegelsen et NS-kontor i Oslo sentrum. Meningen var å ødelegge registreringsmaskinene som skulle benyttes til å holde styr på norske ungdommer som skulle innkalles til krigstjeneste.
EKSPLOSJONEN I GRENSEN 17: 8. juni 1944 sprengte motstandsbevegelsen et NS-kontor i Oslo sentrum. Meningen var å ødelegge registreringsmaskinene som skulle benyttes til å holde styr på norske ungdommer som skulle innkalles til krigstjeneste. Vis mer

Lagde minnebokMagne Molvig satt på Grini fra høsten 1941. I løpet av oppholdet samlet han nedtegnelser fra sine medfanger i en minnebok.

Dikt, epistler, sanger, tegninger og hjertesukk fra Molvigs fangekamerater gir et lite innblikk i hvilke tanker og drømmer som preget livet til fangene på Grini.

Samtidig får vi inntrykk av et miljø som på tross av sult og utrygghet var kjennetegnet av samhold, humor og god tone.

Blant de som har skrevet i minneboken finner vi blant annet Arnulf Øverland, Johan Borgen, Francis Bull og Didrik Arup Seip.

Sprit og tobakkAndre dokumenter i det ferske nettarkivet beskriver kampen om luksusmat, sprit og tobakk, men også nye matoppskrifter og forsøk med revekjøtt som mat.

Sabotasjeaksjoner finnes rikt dokumentert i Statspolitiets arkiv.

Her er både kartotekkort og protokoller over drøyt 3 500 innsatte fanger på Bredtveit digitalisert.

Alle jøder i Norge måtte registrere seg ved å fylle ut spørreskjemaer.

De 1 419 skjemaene, samt en sak om London-regjeringens behandling av jødesaken, finner du her.

NS hadde friske planer om norske kolonier i Sovjetsamveldet, slik det framkommer av fire mapper fra Førerens og Ministerpresidentens kanselli.

TROSSET RASJONERINGEN: Det ble innført strenge rasjoneringskrav i Norge under krigen. De gjaldt ikke okkupasjonsmakten. Denne prislisten fra Vinmonopolet i 1940 viser tyskernes bestilling på 50 000 liter vin og brennevin.
TROSSET RASJONERINGEN: Det ble innført strenge rasjoneringskrav i Norge under krigen. De gjaldt ikke okkupasjonsmakten. Denne prislisten fra Vinmonopolet i 1940 viser tyskernes bestilling på 50 000 liter vin og brennevin. Vis mer