Stengt ute fra Fort USA

Det er oppblåst fremmedhat og fryktpropaganda som driver innvandringsdebatten også i USA, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President George W. Bush har 19 måneder igjen i Det hvite hus. Han ligger på et historisk lavmål i meningsmålingene. Demokratene frykter ham ikke lenger og republikanerne flykter fra ham. Han har måttet gi opp alle sine store innenrikspolitiske prosjekter. Men den største reformen av amerikansk innvandringslovgivning på 20 år skulle gi ham en etterlengtet seier. 12 senatorer fra begge partier satt sammen bak lukkete dører i et halvt år og skrev et tjukt og

ambisiøst lovforslag i tett samarbeid med presidenten og hans rådgivere.

Forleden døde reformen på Senatets golv, til tross for at presidenten personlig ringte tvilerne og forsøkte å få dem til å stemme for å la forslaget leve. Og til tross for at han dro til Kongressen flere ganger for å appellere direkte til lovgiverne om å støtte reformen.

«De som tror at vi kommer til sende tolv millioner mennesker tilbake til hjemlandet, tar feil. Det kommer bare ikke til å skje», sa Bush. Engasjementet var sterkt, tydelig og uvanlig, men altså forgjeves.

Noen av hans sterkeste støttespillere gjennom seks år vendte seg mot ham. Den reaksjonære radioprateren Rush Limbaugh tok ledelsen over hele kobbelet av sine rottweilerkolleger og gjøv løs med oppblåst fremmedhat og fryktpropaganda. På CNN gjorde kveldsverten Lou Dobbs denne saken til sin kampsak og klarte alene å gjøre CNN i USA til en fremmedfiendtlig kanal.

Til tross for mange og tydelige svakheter var det tverrpolitiske lovforslaget et ambisiøst forsøk på å skape et system i den galskapen som amerikansk innvandringspolitikk nå er, med ulovlig innvandring, politiraids, hemmelige fengslinger, splintring av familier og tilfeldige deportasjoner.

Gråtende meksikanske mødre som er arrestert ved symaskiner eller kjøttkverner, busses av gårde til interneringsleirer og uttransport mens barna som kan være født i USA, blir igjen hos slektninger eller frivillige organisasjoner. Også der rykker enkelte biskoper ut til de forvistes forsvar, og også der er protesten forgjeves på kort sikt.

Amerikansk næringsliv trenger arbeidskraften utenfra både i jordbruket, hotell- og restaurantnæringen, helsevesenet og byggebransjen. Akkurat som her til lands. Trolig oppholder 12 millioner seg ulovlig i USA. Lovforslaget inneholdt en lang og komplisert saksgang som ville gjøre de fleste av disse til lovlige innvandrere, etter 13 år.

«Amnesti for forbrytere som har sneket seg inn i landet og brutt landets lover», skrek Limbaugh og fikk følge av et ras av republikanske lovgivere som ble nedringt og nedrent av velgere som i stedet krever at staten finner og deporterer alle ulovlige innvandrerne og straffer de som gir dem arbeid og luselønn.

Den republikanske presidentkandidaten John McCain var en av forslagsstillerne bak reformen. Hans konkurrenter gikk imot forslaget.

Mitt Romney kalte det for «Kennedy-McCain-loven». Som skjellsord på høyresiden overgås «Kennedy» kun av «Hillary». McCain har nå fått alvorlig trøbbel med pengeinnsamlingen, mye på grunn av denne saken.

Innvandringsreform er blitt en hovedsak i presidentvalgkampen. Spesielt heit er saken i Iowa som har få innvandrere, og behov for langt flere, men som i dette spørsmålet er dominert av reaksjonære innvandringsmotstandere.

Akkurat som i vår egen innvandringsdebatt er den amerikanske preget av feilinformasjon, desinformasjon, overdrivelse, opphisselse og feige politikere som snur kappen etter den vinden demagogene pisker opp. Men selv Carl I. Hagen og Siv Jensen blir ryddige debattanter sammenliknet med deres amerikanske forbilder.

Skraper du på en nordmann finner du en bonde, er det sagt. Og skraper du på en amerikaner, finner du en innvandrer. Det amerikanske idealet har vært innvandreren som lykkes mot alle odds. En mer tildekket del av virkeligheten har vært at den forrige innvandringsbølgen forsøkte å stanse den neste. Nå handler det om å holde meksikanere og andre latinamerikanere ute mens innvandrernasjonen Amerika blir omgjort til Fort USA.