IKKE STENGE: Terroren stoppes ikke ved å stenge grenser, sa statsminister Erna Solberg i talen til Høyres sentralstyre i dag. Hun sier det handler om konfliktforebygging, kamp mot ISIL, bedre etterretning og beredskap og forebygging av  radikalisering. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
IKKE STENGE: Terroren stoppes ikke ved å stenge grenser, sa statsminister Erna Solberg i talen til Høyres sentralstyre i dag. Hun sier det handler om konfliktforebygging, kamp mot ISIL, bedre etterretning og beredskap og forebygging av radikalisering. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Stengte grenser kan ikke verne oss mot terror

- Vi skal nedkjempe ISIL, sier statsminister Erna Solberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kampen mot terror var viet stor plass i talen statsminister og Høyre-leder Erna Solberg holdt for Høyres sentralstyre i formiddag.

Med unntakstilstand i de europeiske hovedstedene Paris og Brussel har politiske ledere og andre uttalt at vi må lære oss å leve med terrorfaren.

Kampen nytter - Vi skal ikke venne oss til å leve med unntakstilstand. I Paris og Brussel er unnntakstilstanden nå knyttet til jakten på mistenkte. Det er viktig å huske at det har vært perioder med terrortrusler opp gjennom årene. Det har gått litt opp og ned. Så det er ingen tvil om at svaret er å presse ISIL mer. På samme måte som Al-Qaida har blitt betydelig redusert i sin evne til å foreta angrep i våre samfunn, vil ISIL etterhvert bli det.

Statsministeren mener det er blitt færre fremmedkrigere.

- Foreløpige tall tyder på at det er færre fremmedkrigere som har reist ned det siste året. Det virker som rekrutteringen av fremmedkrigere fra Norge går ned, det er tegn til at PST har brutt opp noen av nettverkene, og noen er også drept i Syria. Derfor har de ikke samme rektrutteringsevne derfra. Vi skal også huske at det er mange angrep som er avverget.

- Mange kommuner gjør mye mot radikalisering. Jeg tror det nytter. Men samtidig skal det jo ikke mer enn én eller to før det kan skje noe, sier Solberg til Dagbladet.

Muslimer er terrorofre I talen til Høyres sentralstyre minnet hun om at de fleste ofrene for ekstreme islamisters terror er vanlige muslimer.

- Selvmordsbombere og maskingeværer på gaten i Paris er svært dramatisk. I andre deler av verden er slike hendelser dessverre ikke like oppsiktsvekkende. En rapport utgitt av det amerikanske utenriksdepartementet viser over 13 000 terrorangrep i 2014, med mer enn 33 000 drepte. De fleste av ofrene mistet livet i usikre deler av irak, pakistan, Afghanistan, Nigeria og Syria. ISIL, Taliban, Boko Haram og Al-Shabaab står bak de fleste drapene, sa Solberg.

Hun sa verdenssamfunnet må jobbe intenst for å finne løsning på krigen i Syria.

- Det finnes ikke noe kompromiss mellom ISILs terrorvelde og de universelle menneskerettighetene som vi bygger vårt samfunn på. Det finnes bare ett svar. Vi må nedkjempe den typen holdninger og den typen organisasjoner, sa Solberg.

Hun viste til terrorens internasjonale karakter, at angrepene planlegges ett sted og utføres et annet sted, som 11. september i USA og angrepet mot norske interesser i In Amenas.

To drepte nordmenn - I tillegg har to norske statsborgere den siste tiden blitt drept i terroraksjoner i utlandet som ISIL står bak.

Sist uke hevdet ISIL at de hadde henrettet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad etter lang tids fangenskap i Syria.

- Vi må ta alle forbehold om at det publiserte bildet er ekte, men vi har så langt ingen grunn til å tvile på innholdet.

Bilal Hammoud ble drept under bombeangrepene i Beirut 12. november.

- Etnisk norske fremmedkrigere hos ISIL viser oss at alle kan smittes av det giftige hatet som ISIL sprer. Stengte grenser kan ikke verne oss mot terror, slo Solberg fast.

- Må gi beskyttelse - Vi blir heller ikke mindre utsatt for terror om vi stenger grensene for dem som rammes av terror i sitt hjemland, og som ikke har trygge områder å flykte til. Derfor er det riktig av oss å fortsatt gi beskyttelse til mennesker som ikke har beskyttelse andre steder, sa Solberg.

Hun skisserte tre hovedstrategier i kampen mot terror:

• Avverge konflikter og bekjempe og nedkjempe krefter som ISIL.
• Styrke egen etterretning og egen beredskap.
• Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Integrering forebygger radikalisering Etter at Stortinget har hastevedtatt en strengere utlendingslov, og et bredt flertall har blitt enige om en rekke tiltak for å bremse asylstrømmen til Norge, skal partiene på Stortinget ifølge forliket ble enige om nye tiltak for integrering.

Solberg understreket i sin tale at integrering er nøkkelen til forebygging av radikalisering og ekstremisme.

- Jordsmonnet for voldelig ekstremisme blir dårlig hvis vi fortsatt klarer å unngå ghettofisering og følelse av håpløshet for minoritetene i vårt samfunn, sa Solberg.

Må delta Hun sa at samfunnet må legge til rette, men at det enkelte også må bidra aktivt:

- Vi må forevente at man lærer seg norsk. Vi må forvente respekt for norske lover og regler. Vi må forvente at man deltar i det norske samfunnet. Frivillig arbeid er et godt sted å begynne, sa statsministeren.

En av endringene et flertall på Stortinget har gått inn for, er at kontantstøtte skal knyttes til botid.

- Botidskrav innebærer at mennesker som kommer til Norge, må ha vært her i noen år og kommet i gang med utdanning eller arbeid før det kan bli aktuelt med kontantsøtte. Det er viktig at vi unngår ordninger som kan hindre integering de første årene, sa Solberg.