PÅ NABOENS TOMT: Egil Stenshagens bryggeanlegg på Bygdøy står delvis på naboens tomt. Foto: Iván Kverme/Finansavisen
PÅ NABOENS TOMT: Egil Stenshagens bryggeanlegg på Bygdøy står delvis på naboens tomt. Foto: Iván Kverme/FinansavisenVis mer

Stenshagen tapte bryggestrid

Jordskifteretten har endret syn, og slår nå fast at Egil Stenshagens bryggeanlegg på Bygdøy delvis står på nabo Karl Johan Sundes eiendom.

(Finansavisen:) - Jeg er selvsagt svært skuffet og overrasket over dommen, og vil vurdere konsekvensene. Det må kanskje bli at jeg må redusere båtstørrelsen fra 24 til 20 fot, men det er vel i så fall til å leve med, sier Egil Stenshagen til Finansavisen.

Bakgrunnen for saken er uenighet om en tomtegrense. Siden 1990/1991 har både eier av Stenshagens eiendom og Sundes eiendom levd etter den tomtegrensen Stenshagen hevdet var gjeldende.

Men Sunde mente det aldri hadde skjedd noe formelt eierskifte om det omdiskuterte området. Det fikk han ikke jordskifterettens medhold i første runde, da opprinnelig eier av Sundes eiendom, Wilhelm P. Blystad, vitnet til fordel for Stenshagen.

Blystads dødsfall i 2017 medførte at Stenshagen mistet et viktig vitne, og dommen i ankesaken viser at Stenshagen gikk tapende ut av saken.

Muntlig avtale

Problemene stopper imidlertid ikke der, for Oslo kommune har påpekt at bryggen ikke er omsøkt slik at den uansett må tilbakeføres.

- Der har vi søknad inne om å beholde min andel av bryggen, sier Egil Stenshagen.

Karl Johan Sunde overtok sin eiendom i 1997 fra Tone Bergesen som på sin side overtok den fra Wilhelm P. Blystad i 1989. Egil Stenshagen overtok i 2016 eiendommen fra Jørgen von Krogh, som hadde eid eiendommen siden 1958. Først da, etter å ha bodd på Bygdøy i 19 år uten å gjøre noe med grensen, ville Sunde ha sin meter med brygge.

Retten har registrert at det er dokumenter i dialogen mellom von Krogh og Bergesen som taler for at von Krogh har bruksrett til området, og at dette støttes av Blystads forklaring i første rettsbehandling, men retten mener det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå felles forståelse mellom Blystad og von Krogh om omdisponering av arealet.

I strid med redelighet og god tro

Uansett mener retten at en ny kjøper ikke behøver å forholde seg til en eventuell forståelse så lenge den ikke fremgår av grunnboken, noe den ikke gjør. Retten mener Bergesen var i god tro, og følgelig også Sunde.

Stenshagens anførsel om hevd ville etter rettens vurdering gjelde fra 1990/91 og være oppfylt i 2010/2011. Men kravet er at hevder skal være i god tro. Von Kroghs tilstedeværelse under kartforretningen i 1969 gjør at han etter rettens vurdering ikke var i god tro.

Sunde måtte likevel dekke sine saksomkostninger. Det skyldes at han har vært passiv siden han overtok eiendommen i 1997 og at Stenshagen hadde god grunn til å føre saken for retten.

Andre økonominyheter:
To aksjetips fra DNB Markets-analytiker
Euronext har lagt inn bud på Oslo Børs