STORTINGET (Dagbladet): Siden valget i 2021 har Norge opplevd skyhøye priser på strøm, bensin og matvarer. Rentene har steget til værs, og inflasjonen det samme.
En rekke nåværende og tidligere Frp-ere Dagbladet har snakket med innrømmer glatt: Det er oppsiktsvekkende at partiet ikke gjør det bedre på målingene.
Dagbladet er kjent med betydelig misnøye internt i Frp-gruppen på Stortinget rettet mot partileder Sylvi Listhaug.
Kilder understreker at denne misnøyen ennå ikke er synlig på grasrota i partiet. Men i stortingsgruppen er det stor frustrasjon over retningen til partiet siden Sylvi Listhaug tok over som leder, ifølge Dagbladets opplysninger.
Hva er «prosjekt Sylvi»?
Det er mangelen på en tydelig kurs som frustrerer flere, erfarer Dagbladet, som har snakket med en rekke representanter på tvers av flere fagkomiteer på Løvebakken.
Flere kilder sier Frp under Sylvi Listhaug ikke lengre er et parti med uttalt internt ønske om å styre landet. Det er uklart for flere om Listhaug faktisk ønsker å sitte i regjering i 2025, eller om «prosjekt Sylvi» handler om å markere seg så hardt som mulig i alle saker til enhver tid.
Diskusjonen internt handler for mye om form, og for lite om innhold, påpekes det. Det er også intern misnøye om at det ikke utvikles ny politikk.
Flere Dagbladet har snakket med fra Siv Jensens Frp-regime rister på hodet. De beskriver Listhaug-kursen som uholdbar over tid.

Maktkamp: Spredte abortrykter
Frp viser til lederartikkel
Dagbladet har framlagt alle påstander som framsettes i denne saken for Frp-ledelsen. Det er nestleder Terje Søviknes som svarer på vegne av partiet, og han viser til en lederartikkel Dagbladet hadde på trykk 10. september 2011 med overskriften «Et farvel til Carl I. Hagen».
«Vi kan ikke forholde oss til anonyme påstander framkalt av Dagbladet, ei avis som i en lederartikkel i 2011 skrev følgende:
«Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.» Og at «det er en viktig oppgave å begrense Frp's innflytelse i norsk samfunnsliv».
Hele Dagbladets lederartikkel fra 2011 er i faktaboksen. Artikkelen fortsetter under.
Budsjettbråk
Partiets arbeid med det alternative statsbudsjettet for 2023 trekkes fram av flere Dagbladet har snakket med. Budsjettet omtales som så urealistisk av toneangivende Frp-politikere at de opplever å ha blitt parkert i den offentlige debatten.
Blant eksemplene som trekkes fram er makspris på strøm, totalt fjerning av drivstoffavgiftene og halveringen av matmomsen.
Dagbladet er kjent med at det er stor frustrasjon over at det loves «ekstremt dyre» tiltak i media som så må dekkes inn i budsjettet.
Siv Jensen gikk av som finansminister så seint som på nyåret 2020. Men to år etter at Sylvi Listhaug tok over som partileder, befinner allerede partiet seg i en helt ny økonomisk virkelighet, påpeker både representanter for Frp i regjering og nåværende representanter.
Kontrast til Erna
«Prosjekt Listhaug» står i skarp kontrast til Høyre-leder Erna Solberg. Ifølge Dagbladets opplysninger kjører hun en beinhard linje internt der representanter nektes å gå ut med utspill som koster penger før de har funnet inndekning.
- Jeg tenker akkurat som da jeg var statsminister. Jeg håper jo å møte meg selv i døra, sa Solberg til Dagbladet på Høyres landsmøte.
Frykten blant mange i Frp er at Sylvi Listhaug ikke har den samme ambisjonen om å møte seg selv i døra i regjeringskontorene. Det brukes også som forklaring på de svake målingene.
Velgernes ønske om «noen voksne hjemme» på Stortinget og i regjering oppfylles av Høyre som opplever massiv velgervekst, mens Fremskrittspartiet ikke får det samme tillegget.
Frp var oppe på 14,0 prosent på snittet av målingene i september i fjor - opp fra stortingsvalget i 2021 da de endte på 11,6 prosent. Siden desember og diskusjonen om statsbudsjettet har Frp imidlertid ligget på 12-tallet på snittet av målingene.
Strømkaos
Frp fremmet januar 2022 forslag om makspris på strøm på 50 øre for både husholdninger og bedrifter, men partiet fant bare penger til seks måneders finansiering. Det hele ble omtalt som et «tjuvtriks», blant annet av Venstres Sveinung Rotevatn.
Forslaget om makspris ble fremmet på et internt gruppemøte av Carl I. Hagen seint i 2021.
Den tidligere partilederen er i dag stortingsrepresentant for partiet, og møtte ifølge Dagbladets opplysninger kraftig motbør på gruppemøtet.
Flere hevet stemmen og slaktet forslaget. Det ble omtalt som uansvarlig og svindyrt i stortingsgruppen.
Det ble videre sagt at det var den dårlig idé å fremme politikk man egentlig ikke har finansiering til. Flere sier de forlot møtet med den klare oppfatningen av at Hagens forslag var skutt ned.
Men slik ble det ikke.
Frp og Rødt
Kort tid seinere hadde imidlertid stortingsgruppen snudd. Makspris på strøm var plutselig blitt Frp-politikk.
- Det stemmer at det var jeg som fremmet forslaget på gruppemøtet. Etter hvert fikk jeg med meg gruppen på dette, sier Carl I. Hagen til Dagbladet.
Frp's forslag om 50 øre i makspris ble imidlertid ingen klokkeklar seier overfor velgerne. Rødt lanserte ideen om makspris på 35 øre omtrent samtidig.
Flere internt i Frp peker på dette som et tydelig symptom på at noe er feil i ledelsen i partiet: De mener Frp ikke skal være et parti som havner i budkrig med Rødt om å bruke mest mulig skattepenger.