Norsk barnevern og menneskerettighetene

Sterke reaksjoner: - Skremmende

Sentrale politikere reagerer kraftig på fylkesnemndenes tallrike lovbrudd ved samværsfastsettelse i omsorgsovertakelsessaker.

FÅ SAMVÆR: Mandag omtalte Dagbladet en ny studie fra Høgskolen i Østfold som avdekker tallrike lovbrudd i fylkesnemndenes vedtak om fastsettelse av samvær. Foto: Nina Hansen
FÅ SAMVÆR: Mandag omtalte Dagbladet en ny studie fra Høgskolen i Østfold som avdekker tallrike lovbrudd i fylkesnemndenes vedtak om fastsettelse av samvær. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Dette er rett og slett skremmende lesning, sier Åslaug Sem-Jacobsen (SP) i Stortingets familie- og kulturkomité.

Mandag omtalte Dagbladet en ny studie fra Høgskolen i Østfold som avslører alvorlige offentlige lovbrudd mot barn.

Den ferske studien omhandler fylkesnemndenes fastsettelse av samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse, og er nylig publisert i det juridiske tidsskriftet Kritisk juss.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

9 av 10 saker

Studien tar for seg samtlige førstegangsvurderinger av omsorgsovertakelse med fastsettelse av samvær som er lagt ut på Lovdata fra juli 2018 og ut 2019.

I mer enn ni av ti vedtak konkluderer fylkesnemnda med at det skal være en langvarig plassering og derfor bare noen få samvær mellom barn og biologiske foreldre i året.

I disse sakene framkommer det ikke at fylkesnemndene har gjort en individuell vurdering opp mot det enkelte barns behov ved samværsfastsettelse, slik loven krever.

- Slik det framkommer i vedtakene, framstår det som en praksis hvor standardiserte strofer benyttes framfor en reell vurdering og vekting i den enkelte sak, sier forskeren, høgskolelektor Tina Gerdts-Andresen, til Dagbladet.

- Ny Nav-skandale

Disse lovbruddene har skjedd, til tross for at det i juli 2018 trådte i kraft presiseringer i barnevernloven § 7-19, som understreker at hvordan fylkesnemndene har vurdert barnets beste skal framgå av vedtaket.

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen sammenlikner denne svikten med Nav-skandalen, som også handler om at Norge har tolket internasjonalt regelverk feil.

- Jeg mener at en individuell vurdering i hver enkelt sak selvsagt både må finne sted, argumenteres for og dokumenteres. Om det er slik at fylkesnemndene har jobbet ut ifra en misforstått standard som lovverket egentlig ikke fremmer, så er jo dette nærmest for en ny NAV-skandale å regne, sier Åslaug Sem-Jacobsen og fortsetter:

- Det er bare det at følgene for de berørte - for biologiske foreldre og ikke minst for barna - kan bli enda mer dramatiske og unødvendig ødeleggende.

Senterpartiets representant i Familie- og kulturkomitéen håper det er flere saker enn det den ferske studien viser, som faktisk er behandlet korrekt lovmessig.

- Men jeg ser selvfølgelig at de nye funnene taler for at det er barn i hopetall som har fått bestemt sin kontakt med sine biologiske foreldre på det som ser ut til å være en lovstridig måte. Det er i såfall både en skandale og en tragedie. Det må selvfølgelig tas tak i, sier Sem-Jacobsen.

Hun er enig med forskeren i at funnene i studien bør være en oppfordring til alle barneverntjenester om å gjennomgå aktuelle saker og kritisk vurdere hvorvidt det kan være til barnets beste med en endring i samværsrammene.

- Men også fylkesnemndene bør kanskje gjøre en grundig vurdering av saker de har hatt på sitt bord tidligere for å se om de ikke har gjort gode nok individuelle vurderinger i hver enkelt sak.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Grundig gjennomgang

Arbeiderpartiets Kari Henriksen er også medlem av Stortingets familie- og kulturkomité.

- Å frata barn sine foreldre og foreldre sine barn er det største tvangsmiddelet en stat kan iverksette overfor sine innbyggere. Vi må derfor ha en praksis der barn og familier som får hjelp fra barnevernet er trygge på at vedtak er truffet i henhold til gjeldende lovverk og ivaretar barnets beste slik loven krever, påpeker Henriksen.

Ap-politikeren sier hun registrer at direktøren for Sentralenheten for fylkesnemndene sier at praksis nå skal være endret.

- Men uansett må avgjørelser som ikke er i tråd med lovverkets krav gjennomgås. Jeg forventer at den politiske ledelse i departementet foretar en grundig gjennomgang av det som framkommer i studien og at praksis så raskt som mulig og blir i samsvar med lovverket, slik at barn og foreldre som kan ha fått samværsordninger som ikke er til barnets beste, får det, sier Henriksen.

- Skadelig

Høyre-representant Kristin Ørmen Johnsen er leder for Familie- og kulturkomitéen på Stortinget.

- Vi må være krystallklare på at fastsettelse av samvær skal baseres på en individuell vurdering fra fylkesnemndene. Det er kritikkverdig og skadelig for barnet, om barnet og biologiske foreldre ikke har fått det samværet som er riktig. Vi skal ikke ha en praksis der en tilnærmet standardisert regulering av samvær synes å være gjeldene, sier Ørmen Johnsen.

Hun er klar på at vurdering av og beslutning om samvær skal begrunnes i vedtak.

- Barnets beste og barnets behov skal alltid legges til grunn i vurderingene. Det kan bety hyppig samvær med biologiske foreldre, men også ikke samvær. Vurderingene skal synliggjøres, sier komitélederen og legger til:

- Jeg er glad for at det tas tak i denne praksisen i ny barnevernslov. Departementet foreslår at det lovfestes «at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering av det enkelte barns behov». Jeg mener det er nødvendig med lovendringer, kompetanseheving og holdningsendringer. Det er behov for forskning og gjennomgang av praksis, sier Ørmen Johnsen.

Hun vil nå stille skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren for å få vite hvordan departementet vil følge opp funnene i rapporten fra Høgskolen i Østfold.

Barneministeren reagerer også på det som framkommer i forskningsartikkelen.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

- Ikke holdbart

- Slik skal det ikke være. Utmåling av samvær skal være en individuell vurdering av hvor mye samvær det enkelte barn har behov for. Både barn og foreldre har rett til et familieliv med hverandre, men dette må veies opp mot barnets behov for beskyttelse og ro i en ny omsorgsbase. Denne avveiningen må fylkesnemnda gjøre, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Statsråden viser til at departementet, allerede i høringsnotatet til ny barnevernlov i april 2019, påpekte at samvær skal baseres på en konkret vurdering av det enkelte barns behov.

- Vi foreslo allerede da lovmessige grep for å hindre at en slik praksis fikk fortsette, påpeker Ropstad.

Videre understreker barneministeren at dette er saker hvor barn har opplevd omsorgssvikt, og ikke alle har nødvendigvis godt av å ha samvær med foreldrene sine.

- Vi kan derfor ikke si på generelt grunnlag at alle beslutningene er feil. Men dersom noen barn og foreldre har fått fastsatt en annen samværsordning enn det som er faglig riktig, er det selvfølgelig ikke holdbart. I mange saker kan det imidlertid være gode grunner for at det har vært ilagt begrenset kontakt mellom foreldre og barn, sier Ropstad.

Barneministeren tilføyer at det samværet som utmåles av fylkesnemndene er et minimumssamvær. Barneverntjenesten står fritt til å gi foreldrene mer samvær med barnet, i den grad det er til barnets beste.

De reelle tallene for samvær er nok derfor ikke helt slik de ser ut fra fylkesnemndene, påpeker Ropstad.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

Kompetansetiltak

Direktør Pernille Pettersen Smith i Sentralenheten for fylkesnemndene understreker overfor Dagbladet at de tar kritikken på alvor.

Hun påpeker at Sentralenheten har satt inn flere kompetansetiltak for å sikre at alle nemndslederne er kjent med avgjørelsene fra Høyesterett i mars og hvilken betydning de har for anvendelsen av barnevernloven.

- Det forutsettes at fylkesnemndene anvender loven i tråd med Høyesteretts avgjørelser i den enkelte sak, sier Pettersen Smith.

Videre påpeker hun at flere av funnen i studien er sammenfallende med kritikken som EMD har rettet mot norske barnevernsmyndigheters avgjørelser.

- Norge er blant annet dømt for brudd på retten til familieliv fordi samværsfastsettelsen ikke har ivaretatt målsetningen om at omsorgen for barnet skal tilbakeføres til foreldrene og fordi begrunnelsen for vedtakene ikke har vært grundige nok, sier Pettersen Smith.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer