Topp-kandidater: Nobelspekulanter anser EUs høyrepresentant Federica Mogherini og Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif som gode kandidater for årets Nobels fredspris. Her er de to avbildet sammen med utenriksminister Børge Brende i forbindelse med fredskonferansen Oslo Forum på Losby Gods utenfor Oslo i fjor sommer.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Topp-kandidater: Nobelspekulanter anser EUs høyrepresentant Federica Mogherini og Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif som gode kandidater for årets Nobels fredspris. Her er de to avbildet sammen med utenriksminister Børge Brende i forbindelse med fredskonferansen Oslo Forum på Losby Gods utenfor Oslo i fjor sommer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Sterke reaksjoner på ekspertenes fredspris-tips: - Som å belønne et voldelig barn som slår de andre i skolegården

Norsk-iransk Høyre-politiker mener en fredspris til Iran-avtalen blir forstått som en belønning av et voldsregime, mens en tidlige SV-politiker lanserer seg selv som fredspriskandidat.

(Dagbladet): En rekke eksperter og nobelspekulanter har de siste ukene trukket fram Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarif, og EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, som favoritter til å motta årets Nobels fredspris.

Atomavtalen gjør verden i stand til å følge med på det iranske atomprogrammet. Den trådte i kraft i januar i fjor etter ti år med forhandlinger.

Nobelhistoriker Asle Sveen er en av dem som har aktørene bak atomavtalen med Iran øverst på lista over fredspriskandidater.

- Iran-avtalen dekker alt som ligger i Alfred Nobels testamente, nemlig fred, nedrustning og brorskap mellom folkene, sier Sveen til NTB.

Han utdyper overfor Dagbladet:

- Hvis prisen går til Iran-avtalen, så kan det bidra i debatten om atomvåpen. Det kan kanskje også være en inspirasjon for å få i gang dialogen om en avtale med Nord-Korea.

- Belønner et voldsregime

Ekspertenes tips blir møtt med langt mer enn hevede øyenbryn. I en Facebook-oppdatering torsdag skriver den norsk-iranske Høyre-politikeren og frittalende samfunnsdebattanten Mahmoud Farahmand følgende:

Norsk-iranske Mahmoud Farahmand reagerer kraftig på at partene bak Iran-avtalen trekkes fram som favoritter til årets Nobels fredspris. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

«Slik jeg opplever det har Nobels fredsprisen en annen funksjon enn det navnet tilsier. Det å gi Iran, ved Zarif, fredsprisen for den berømte «Atomavtalen», er som å belønne et voldelig barn som truer og slår de andre i skolegården. Barnet belønnes fordi den valgte å slå med hånda istedenfor å bruke en kjepp».

Farahmand, som er styreleder i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold) og i en periode var skribent for Human Rights Service, ble født i Iran i 1979, under ett år etter den iranske revolusjonen.

- Dersom Iran får fredsprisen, så belønner man et regime som i nesten 40 år har fremmet vold og krigshandlinger i Midtøsten, sier Farahmand til Dagbladet.

Et vedvarende problembarn

Iran er gjentatt ganger kritisert av stater, FN og en rekke andre organisasjoner for brudd på menneskerettigheter, tortur av fanger, henrettelse av homofile og krigstrusler rettet mot andre stater.

President Hassan Rouhani advarte dessuten i sommer om at Iran kan trekke seg fra den internasjonale atomavtalen, dersom USA trapper opp sanksjonene mot landet. Det etter gjentatte sleivspark fra USAs president Donald Trump.

Samtidig peker flere forskere på at en fredspris til partene involvert i atomavtalen er en belønning for vellykket diplomati, og at det samtidig kan fungere som en inspirasjon for en liknende avtale med Nord-Korea.

- Iran er et vedvarende problembarn i Midtøsten. Jeg vet ikke om en fredspris vil gi noen gode signaler. Man kan jo stille seg følgende spørsmål: Har gulroten Iran ble lovet i forbindelse med atomavtalen på noe vis påvirket Nord-Korea? Det virker ikke sånn, sier han.

Han mener dessuten at det diplomatiske arbeidet som lå til grunn for atomavtalen på ingen som helst måte var Irans fortjeneste.

- Man kan godt si at diplomati skal belønnes. Men her var det mange år med tøffe sanksjoner mot Iran, og virusangrep som hadde ødelagt viktig infrastruktur, som sørget for at de ble presset til forhandlingsbordet, sier Farahmand og legger til:

- Å gi de fredsprisen fordi de møtte ved forhandlingsbordet når de ikke hadde noe annet alternativ, vil være uklokt.

- Bøllen får anerkjennelse

Han understreker at han mener atomavtalen med Iran er viktig for tryggheten til det Iranske folk, og har i all hovedsak bare gode ting å si om avtalen. Det som virkelig er problematisk, ifølge Farahmand, er å belønne «den slemme gutten i klassen».

- Det er mulig man tenker at man skal vise de andre barna at det lønner seg å være snill, ved å belønne den slemme gutten i klassen for å bli snillere. Men resultatet vil være at bøllen får anerkjennelse av de andre bøllene fordi han klarte å tvinge læreren i kne, sier han.

Han mener en fredspris vil være en fjær i hatten for Iran, men en fjær som vil bli misbrukt.

- Jeg er enig i at avtalen var viktig og bra, men jeg tror man langt på vei undervurderer signaleffekten en fredspris vil ha overfor Iran. De vil bruke det som en enorm propagandaseier, og kan fortsette brutaliteten mot det iranske folket.

Jeg er enig i situasjonen, men jeg tror man langt på vei undervurderer signaleffekten overfor Iran.

Lanserer seg selv som kandidat

FREDSPRIS?: Tidligere SU-leder og SV-politiker Andreas C. Halse lanserer seg selv som kandidat til Nobels fredspris. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Tidligere SU-leder Andreas C. Halse er også klar i sin tale:

- Det blir som om man skal få en likestillingspris for å ikke slå kona, sier Halse.

Han reagerer også kraftig på at Irans utenriksminister blir trukket fram som favorittkandidat til fredsprisen.

- Det er mildt sagt interessant dersom terskelen for å være storfavoritt til fredsprisen skal være at man ikke lager atomvåpen. I så fall finnes det mange kandidater til fredsprisen, sier Halse.

Han går så langt som å nominere seg selv som fredspriskandidat, for å vise det han mener er absurditeten i situasjonen:

- Jeg har ikke produsert atomvåpen, jeg har heller ingen planer om det. Jeg har ikke invadert noen land, ikke torturert eller drept. Det er derfor skuffende å se at jeg har blitt oversett i nominasjonen til en fredspris, sier han syrlig.

Han mener at «alle som faktisk har gjort noe aktivt for å fremme fred i verden» ville vært bedre kandidater enn Iran.

- Det er ikke vanskelig å finne kandidater. I den verden vi lever i er det heldigvis mange som gjør et godt arbeid for fred i verden. Da er det merkelig art så mange trekker fram en kandidat som ikke jobber for fred, sier han.