Sterkere venstreside

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sosialistisk Venstrepartis landsmøter er blitt som alle andre partiers landsmøter. Hovedhensikten er ikke å gjennomføre de ideologiske debattene eller å være et politisk verksted. Hensikten er å demonstrere suksess og samhold - og å hylle sine ledere. Med en populær partileder og gode meningsmålinger falt den oppgaven lett for landsmøtedelegatene denne helga. Men det er også en realitet at SV står mer samlet enn tidligere om at målet er å søke makt i kommunene og nasjonalt. Med nesten 20 prosent av velgerne bak seg på meningsmålingene skulle det bare mangle.
  • For et parti som ønsker makt, er det ikke nok å bli stort og synlig. Det må også lære seg å bruke sin innflytelse. Det vil raskt oppstå motsetninger og strid når SV skal føre praktisk politikk i samarbeid med andre. Da må partiet være i stand til å stå samlet i stormen og utøve et mer langsiktig lederskap enn til neste meningsmåling eller valg. Skulle SV gjøre et valg som er i nærheten av dagens målinger, vil de få god anledning til å øve seg før regjeringsspørsmålet skal avklares etter valget i 2005.
  • SVs vei til makt går gjennom samarbeid med Arbeiderpartiet - både i de fleste kommuner og på Stortinget. Det nye i situasjonen er at SV med dagens ledelse og oppslutning framstår som en likeverdig partner til Ap. I dag er Ap like avhengig av SV for å komme tilbake i regjering som SV er for å komme dit for første gang. Med EU-saken uavklart ser SV for seg at samarbeidet må utvikle seg i faser. Først en samarbeidsavtale dersom en Ap-regjering ønsker å søke om EU-medlemskap, deretter i regjering når EU-spørsmålet er avklart.
  • Det er to år til neste stortingsvalg. Jokeren i en eventuell regjeringskabal er KrF. Et flertallsstyre med tyngdepunkt til venstre er trolig avhengig av at KrF skifter side for å hindre at Fremskrittspartiet skal få mer makt.
  • SVs framgang styrker venstresida. Sammen med Jens Stoltenberg kan Kristin Halvorsen utvikle et alternativ til den markedsliberalistiske politikken som presses fram av Høyre og Fremskrittspartiet. Det er sunt for norsk politikk hvis det utvikler seg klare alternativer på høyre- og venstresida. Da kan velgerne lettere ta stilling og flere vil delta ved valgene.