SOMMERTID: Hvorfor stiller vi klokka? Dagbladet forklarer. Video: Frida Andersen Vis mer

Stikker kjepper i hjula for fjerning av vinter- og sommertid

Et overveldende flertall ønsker å vrake ordningen med sommer- og vintertid, ifølge en spørreundersøkelse. Men nå ligger EU-kommisjonens forslag om å skrape ordningen an til å bli forkastet.

- Det må bli slutt på dette opplegget med stilling av klokkene.

Det sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, da han i september i år gjorde det klart at han ville ha slutt på vekslingen mellom sommertid og vintertid i EU.

I en spørreundersøkelse blant folk i EUs medlemsland svarte 84 prosent, av de 4,6 millioner spurte, at de ønsker å droppe dagens ordning hvor man må stille klokkene to ganger i året. EU-kommisjonen fulgte opp med en plan om å kaste den eksisterende ordningen på søppeldynga allerede til neste år.

Det var imidlertid opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre om man skal innføre evig sommertid eller evig vintertid, og nå har blant andre Portugal, Hellas og Nederland stukket kjepper i hjulene for planene, ifølge Politico.

De tre landene har nemlig protestert, og ber om at man beholder dagens ordning med sommer- og vintertid - eller kommer med mer informasjon om hvorfor Europa er tjent med å skrape ordningen.

«Det finnes ikke avgjørende bevis for at fordelene ved konstant sommertid oppveier ulempene som er knyttet til at klokkene stilles to ganger i året», heter det i et utkast til behandlingen.

- Urealistisk

De negative reaksjonene til ideen om å fjerne ordningen er ikke nye. Flere av EUs transportministre gikk i oktober ut og sa at de anser EU-kommisjonens forslag om å gjennomføre endringene allerede i 2019 som urealistisk.

Blant dem var Østerrikes transportminister Norbert Hofer.

- Om vi prøver å gjøre dette i 2019, slik kommisjonen foreslår, vil det ikke bli støttet av majoriteten av medlemsstatene, sa Hofer, ifølge NTB.

Til tross for at de fleste medlemslandene, deriblant Østerrike, er enige i prinsippet bak forslaget og har uttalt at de vil se det bli gjennomført så fort som mulig, mener Hofer at en målsetting om 2019 er for ambisiøs.

- På noen områder vil tekniske forberedelser bli nødvendige. For eksempel sier flynæringen at de vil trenge 18 måneder på å forberede seg. Vi må også passe på at vi ikke ender opp med et lappeteppe av tidssoner på tvers av Europa, sa han mandag.

- Engasjerer

Tiden leger imidlertid som kjent alle sår, og det er bedre seint enn aldri.

Derfor ber flere av EU-landene om at en beslutning utsettes til tidligst 2021, men kanskje også helt til 2026, ifølge Politico.

Og dersom landene skulle bli enige, og EU ender med å oppheve skillet mellom sommer- og vintertid - vil beslutningen i utgangspunktet også gjelde Norge.

- Uansett vil dette påvirke oss. Norge er avhengig av handel med andre EU-land, og det er generelt en fordel for næringslivet at vi har samme tid som nabolandene, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB i september.

Statsråden, som også har ansvar for klokkestillingen i Norge, la den gang til at klokkestillingen er noe som vekker engasjement hos mange.

- Det engasjerer både småbarnsforeldre, som meg selv, og folk som er spesielt opptatt av søvn. I tillegg har man større ting, som produktiviteten i samfunnet. Det er delte meninger om tradisjonen med å stille klokka, sier Røe Isaksen.

Tyskland var først ute med å innføre sommertid i 1916, tett fulgt av Storbritannia. Benjamin Franklin foreslo ordningen allerede i 1784. Russland valgte i 2011 å gå bort fra ordningen.

Siste søndag i mars og siste søndag i oktober er faste dager for å stille klokka en time fram eller tilbake.