- Still Pinochet for retten!

Tidligere Chile-ambassadør Reiulf Steen forventer klar tale når statsminister Kjell Magne Bondevik fredag møter den chilenske president Eduardo Frei: - Pinochet må stilles for retten og svare for sine handlinger, sier Steen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reiulf Steen med klart råd til Bondevik:

Bondevik har hittil bare kommentert striden omkring arrestasjonen av den gamle, forhatte diktatoren i vage vendinger. Fredag vil han ta spørsmålet direkte opp med den kristeligdemokratiske presidenten i Pinochets hjemland. Bondevik starter sitt planlagte Latin-Amerika-besøk i den chilenske hovedstaden Santiago. Møtet med Frei er et av de første punktene på programmet. Det finner sted i presidentpalasset La Moneda som var mål for Pinochets bombefly 11. september 1973 og hvor den valgte president Salvador Allende ble skutt og drept.

- Bondevik bør etter min oppfatning legge fram det som er den norske regjerings oppfatning. Jeg går uten videre ut fra at den er at Pinochet bør stilles for en rett for der å svare for sine handlinger, sier Steen til Dagbladet.

- De generasjoner som opplevde kuppet og diktaturtiden vil aldri komme ut av dette traumet før det skjer en rettslig avklaring av skyld og ansvar. Pårørende av de som er forsvunnet må få vite hva som er skjedd. Det er så mange etterlatte som ikke aner hvor deres nærmeste er blitt av. Er det noe som bør være en elementær menneskerett, er det å få kunnskap om hvor en ektefelle, datter eller sønn befinner seg og hvordan de døde. Det er funnet massegraver, men der er det ikke funnet på langt nær det antall som er forsvunnet i løpet av diktaturtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Bondevik som første regjeringssjef i Norge har utnevnt en egen minister for menneskerettighetsspørsmål forplikter ytterligere, mener Steen. Han viser til at den britiske regjeringssjefen Tony Blair har et uttalt ønske om å føre en etisk utenrikspolitikk.

Steen mener Bondevik i møtet med den chilenske presidenten også bør trekke en parallell til vårt eget rettsoppgjør etter krigen.

- Når man skal leve videre sammen etter slike hendelser, må man igjennom et oppgjør.

- Nytt kupp utenkelig
- Du frykter ikke at et rettsoppgjør vil åpne gamle sår og true det skjøre demokratiet?

- Jeg anser et militærkupp i dag som en umulighet. Hvis de militære skulle forsøke noe sånt, ville de straks bli isolert.

Steen viser til at kuppet i 1973 ble gjennomført med hjelp fra den amerikanske regjering. President Nixon og utenriksminister Kissinger samarbeidet med CIA.

- I dag vil den amerikanske regjeringen reagere motsatt. Det vil også Chiles naboland. I 70- og 80-årene var det militærdiktaturer i de fleste land i Latin-Amerika. De militære i Brasil, Argentina, Uruguay og Parguay var i allianse med hverandre og førte alle en krig mot det de oppfattet som en felles indre fiende, kommunismen og marxismen. Det skulle ikke mye til å bli betegnet som det fra den kanten.

Ofrene «hjelper» Pinochet
Nå er verden vitne til den paradoksale situasjon at politikere som selv var ofre for Pinochets terrorvelde forsøker å få britene til å slippe ham. Utenriksminister Jose Miguel Insulza måtte selv flykte fra Pinochets bødler. Chiles ambassadør i London er selv torturoffer.

- Det har sammeheng med en avtale som ble inngått i siste halvdel av åttiårene. En forutsetning for å gå med på en overgang til demokrati av at man skulle opprettholde amnestiet som Pinochet ga seg selv og arbeide på basis av den grunnloven som Pinochet og hans medarbeidere selv utformet. Fortsatt føler regjeringen seg bundet av den overenskomsten. Samtidig ser den chilenske regjeringen det som sin oppgave å dempe motsetningene som arrestasjonen har vekket til live igjen.

- Chile er ikke et fullstendig demokrati før det har tatt et fullstendig oppgjør med maktovergriperne fra denne tiden. Ikke for å ta hevn, men for å få fram sannheten om denne perioden.