Stille før stormen

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Vladimir Putin valgte å møte folket på en mest mulig avslappet måte da resultatene til slutt gikk hans vei søndag natt. I strikket genser, og med et avslappet smil, søkte han forsoning med sine politiske motstandere. Han innrømmet at det var samfunnet det var noe galt med når 30 prosent av velgerne stemte på kommunistene. Men igjen unnlot han å gi svar på hva han vil gjøre med et Russland som skriker etter sterkt lederskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Patriotisme, effektivitet, ærlighet og besluttsomhet har vært Putins melodi etter at han begynte å spille førstefiolin i russisk politikk da han ble statsminister og Boris Jeltsins foretrukne arving for et halvt år siden. Men mannen som har tatt på seg jobben med å lede Russland ut av skyggenes dal, har ikke noe økonomisk program. Det foreligger først en gang i april. Av det kan man slutte at Putin er valgt på en bølge av forventning. Men ingen vet fortsatt hva de kan forvente seg.

  • Situasjonen er ganske absurd. Og den blir ikke mindre absurd av at mannen ingen vet hva vil, er valgt på en måte utenlandske observatører beskriver som i hovedsak fritt og rettferdig. Men spør du vanlige russere, så svarer mange at dette valget var fikset på forhånd. Det er makta som ter seg, så selv om valget teknisk sett er demokratisk og i orden, opplever mange russere at de likevel aldri var del av en demokratisk prosess. Og det har de på mange måter rett i.
  • Likevel har Putin et relativt godt utgangspunkt hvis det er slik at han virkelig vil reformere Russland. Selv om oppslutningen på 52,5 prosent er lavere enn han hadde håpet på, og de fleste meningsmålere hadde trodd, så er det overbevisende tall. Som Putin selv var rask til å påpeke søndag natt, er det få presidenter som kan vise til tilsvarende tall i et valg med mange kandidater. Putin har skaffet seg et sterkt mandat for forandring, hvis han virkelig vil forandre. Men det observatører her i Russland frykter, er at mandatet ikke er sterkt nok til å rokke det enorme og korrupte russiske statsbyråkratiet, som må forandres dramatisk for at reformer skal slå rot. De hadde ønsket seg opp mot 60 prosent oppslutning for Putin, og en svakere kommunistbevegelse med langt mindre enn søndagens 30 prosent velgere i ryggen.
  • Politisk er Putins situasjon likevel god. Jeltsin gjorde det russiske presidentembetet til en institusjon for sterk og direkte maktutøvelse. Putin har dessuten langt på vei lammet all opposisjon, ved at store deler av den har søkt seg til Putin, og nå oppfattes som en del av hans maktbase. Putin har et mandat for tøffe reformer, hvis det er det han vil. Men han har også et mandat for tøffe tiltak for lov og orden. Hvis man regner med kommunistenes stemmer, så stemte godt over 80 prosent av Russlands velgere for et mer autoritært styre.
  • Men igjen, hvor blåser Putins storm? Blåser den mot et byråkrati og mot den korrupsjonskulturen som har kjennetegnet Boris Jeltsins regime? Eller blåser den i autoritær retning med en sterk stat som ikke vil bekjempe korrupsjon, men bruke makta si til å motsette seg alle grunnleggende reformer? Vladimir Putin er sjef for de samme tunge statlige strukturene han må bygge ned for å lykkes med noen som helst reformer. Hvis det er reformer Vladimir Putin vil ha, så vil han i prinsippet stange hodet i den samme veggen som Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin gjorde. De stanget som kjent til de besvimte. Russland er ei tung skute å vende. Det har alle reformatorer fra Aleksander den store bittert fått erfare.
  • Vladimir Putin har fått sine stemmer fra de militære og mange som åpenbart vil ha et mer autoritært styre. Men han har også fått mange stemmer fra en intelligentsia i de store byene, som har satset på at Putin er en ærlig og redelig mann som de setter sin lit til fordi de ser på ham som den eneste av de aktuelle kandidatene som kan skape orden og forutsigbarhet i Russland. Kanskje dette til sjuende og sist er grunnen til hans appell; at etter ti år der det ikke har vært mulig å stole på noen, står en autoritær Putin fram som en mann som omsider vil noe. Og da får det ikke hjelpe at man ikke vet hva han vil. Det er stille før en eller annen storm i Russland.