Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stille frykt i bomberommet

BEOGRAD (Dagbladet): Natos bomber har samlet serberne til ett folk. I Beograd er fordømmelsen av angrepene unison. All opposisjon er forstummet, og ledende intellektuelle har gått i dekning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svartebørsen er ennå ikke etablert her i Beograd. Natos bombetokter mot Serbia kom faktisk for brått på dem som driver med sånt. Det viste seg da bensinstasjonene gikk tomme i går. Svartebørsen var like tørrlagt. Det finnes ikke en eneste dråpe å oppdrive. Sirenene har ult over byen omtrent i hele dag, men vi hørte ikke nedslag fra verken bomber eller raketter før ganske seint på kvelden. Da hørte vi to drønn fra nedslag et sted langt unna.

Det er svært stille ute i gatene, det minner sterkt om gatene i Oslo på langfredag i påsken. En og annen bil dukker opp, nå og da, ellers er det helt folketomt.

Kø for brød

I sidegatene er småbutikker fortsatt åpne. Foran bakerier er det brødkøer, men de er ikke veldig lange, foreløpig. Små kafeer holder åpent, men det meste av folkelivet er rett og slett forsvunnet.

Men barna gir aldri opp. De har fri fra skolene, sparker fotball her og der og de leker nesten som vanlig. I døråpningene like ved står imidlertid foreldrene og passer på. Og de snakker og snakker med andre foreldre, som står i sine dør-åpninger.

Vi besøkte tilfluktsrommene i går. De var ikke på noen måte fulle. Noen av dem var svært enkle og primitive, andre var slett ikke verst og hadde sengeplass til 200- 300 personer, ferdig utstyrt med madrasser. Men mat og tepper må folk ta med selv. Problemet i begynnelsen var at svært få visste hvor de offentlige tilfluktsrommene var.

- Sinte

Onsdag, like før bombene falt, besøkte vi de siste svært lange bensinkøene på ulike steder i byen. Noen i køene ble svært sinte på oss og ba oss pelle oss hjem. Andre syntes det var helt greit at vi var der. Reaksjonen etter at bombeangrepene begynte, slik vi møter den nå blant vanlige serbere, er en blanding av sjokkert vantro, sinne og oppgitthet. Noen må stadig klype seg i armen og overbevise seg selv om at Nato virkelig gikk til angrep, andre er sinte på alt og alle nettopp fordi det skjedde, og den tredje gruppa gir mer eller mindre blanke i bombing og det meste ellers i verden.

Natos bomber gir president Slobodan Milosovic en slags ny status, han er blitt et slags samlende midtpunkt. Gordana Arcic (29) sier det slik til Dagbladet:

Ett folk

- Natos bomber har samlet oss serbere til ett folk. Den politiske opposisjonen er taus og i dekning. Ingen snakker lenger kritisk om Milosovic, verken i brødkøene eller i tilfluktsrommene.

- Kanskje er denne følelsen av enhet et resultat av tidligere propaganda fra myndighetenes side, men det spiller liten rolle. Følelsen er der, som et faktum. Og etter dette blir det ikke lett å drive opposisjonspolitikk mot Milosovic. Jeg tror ikke at vestlige politikere og Natos generaler helt så for seg dette før angrepene, sier Gordana Arcic.