Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stille revolusjon

Har du hørt noe om Aker og Røkke i det siste? Syns du det er lenge siden du har lest noen kraftfulle debattinnlegg mot at han har gjort en av landets største bedrifter til sin egen pengebinge? Eller for den del: Har du hørt en eneste politisk innvending mot at NRK nå har fått en BI-rektor som styreformann, og ikke en politiker med forankring i norsk opplysningstradisjon?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nei, det er tyst. En ideologisk snuoperasjon av større dybde og omfang enn den franske eller russiske revolusjon er fullført. Markedstenkningen har erobret hegemoni. Men det er ikke så mange månedene siden landet sto på hodet i forargelse over Kjell Inge Røkkes planer for en av diamantene i den norske kronen, Aker. Med ham som eneeier ville alt samfunnsmessig innsyn i driften fordunste. Selskapet ville bli styrt etter de råeste kapitalistiske prinsipper. Røkke truet Norges moral, han så å si rokket ved det norske system.

  • Men hvis det var så galt med Røkkes versjon av kapitalismen: Hvorfor forstummet kritikken så raskt? Røkke fikk det som han ville. Han er forsvunnet fra det rom der folk med makt blir sett og sett i kortene. Nå er det den langbeinte kjæresten Celina som representerer ham i mediebildet. Vi som var betenkt over det han gjorde, bryr oss ikke lenger med hva han gjør.
  • Slik er det åpenbart også med NRK. NRK var som Aker en norsk juvel. Den var landets største folkeakademi, et universitet for de ustuderte, et dannelsesprosjekt for de udannede. NRK gikk inn i den opplysningstradisjonen som ble båret fram av venstrebevegelsen, og seinere arbeiderbevegelsen, av lærerne og vår kulturelite. Lytterne og seerne skulle først og fremst «uppsedast». De skulle nok også underholdes, gjerne med tøv, men det skulle være med intelligent tøv.
  • Den som skulle styre dette, både som NRK-sjef og som styreformann, måtte ha sin verdiforankring i sentrum av det norske. Han skulle være en kulturpersonlighet med styringsvilje og lederkraft. Han skulle være vel kjent med hva folk burde ha, ikke nødvendigvis hva de ville ha. Marked og konkurranse var ikke ord han brukte.
  • Rett nok er det 15 år siden NRK-monopolet for alvor begynte å knake i sammenføyningene og snart ti siden TV-monopolet for alvor brøt sammen. Men forestillingene om NRK som allmennkringkaster med høyverdige mål som sto over konkurransehensyn og markedstilpasning, har holdt seg. Det skal være samiske sendinger i NRK, det skal være kultur og andakt. Men smått om senn er det smale marginalisert i tid og sendeflater, NRK er blitt mer som andre mediebedrifter, på godt og ondt.
  • Men dette skjer uten at det foregår noen debatt. Ingen tar kampen opp for kulturen, opplysningen og undervisningen. Slik underlegges nå den ene institusjon etter den andre markedslogikkens styring. Forsvaret står for tur, etter hva jeg skjønner. Landbruket er på god vei, og den sosiale boligbyggingen er det få som snakker om, selv når boligprisene går til himmels. Statoil blir nok privatisert så snart Arbeiderpartiets landsmøte har lyttet til protestene fra hornet på veggen. Om et år eller to er helsevesenet omkalfatret i handelsøkonomen Tore Tønnes bilde. NSB er allerede omorganisert og kjører hardere i svingene, men dessverre ofte på svillene. Televerket er blitt Telenor, snart privatisert for det globale marked. Universiteter og høgskoler er klare for markedstenkningen, selv om professorer og amanuenser prøver å stå opp til vern om det beste i vår akademiske tradisjon. Og på BI driver de NM i opsjoner, uten at øyenbryn heves.
  • Den ideologiske debatten i kjølvannet av all denne reformismen er død. Veien fra samfunnsstyring til markedsstyring har vært forbausende lett, særlig de siste årene. Jeg tror dette må skyldes et par ting. For det første er det få som rammes på kroppen eller pungen av det nye. Dessuten er der en mangel på ideologisk refleksjon i det politiske miljø, og ikke minst i Arbeiderpartiet. Det henger kanskje sammen med gammel frykt som går tilbake til tesestridens dager i 1920-åra, og seinere forsterket av eksessene i AKP. Dette gjorde at markedet og økonomene, da de også forlot Frisch og hans planøkonomi, og deriverte seg fram til at markedet var best, erobret hegemoniet på meget kort tid. Og om noen er skolerte i alternativ tenkning, er de ikke skolerte nok til å utfordre dagens latin. Da blir de fleste hederskronede institusjoner lett drivtømmer i den politiske elv.

gudleiv.forr@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media