STYRER KLOKKA: Lawrence Krauss i Bulletin of Atomic Scientists gjør årlig en vurdering av om dommedagsklokka skal stilles. Her fra presentasjonen i 2010, da klokka ble stilt ett minutt fram. Foto: MARY ALTAFFER/AP
STYRER KLOKKA: Lawrence Krauss i Bulletin of Atomic Scientists gjør årlig en vurdering av om dommedagsklokka skal stilles. Her fra presentasjonen i 2010, da klokka ble stilt ett minutt fram. Foto: MARY ALTAFFER/APVis mer

Stiller klokka ett minutt nærmere dommedag

Forskere annonserte i kveld at de ser mørkere på framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I kveld ble dommedagsklokka stilt ett minutt fram i Washington DC. Dette betyr at forskerne som står bak prosjektet, mener at vi er enda mer utsatt nå enn på samme tid i fjor.

Klokka skal være en indikator på hvor sårbar verden er for katastrofer som følge av atomvåpen og klimaendringer, og de positive og negative sidene ved biologisk og genetisk forskning.

De prøver rett og slett tegne et bilde av hvor liten tid det er igjen før verden går under.

- Det er fortsatt 19 500 atomvåpen i verden, nok til å drepe alle mennesker igjen og igjen, sin redegjørelse for hvorfor klokka stilles.

Årlig vurdering Dommedagsklokka vurderes årlig av organisasjonen The Bulletin of the Atomic Scientists (BAS), som avgjør om den skal stilles fram, tilbake eller stå stille. Dette gjør de på bakgrunn av ulike analyser.

Forrige gang den ble stilt var for to år siden, da ble minuttviseren dyttet tilbake fra fem til seks minutter på midnatt.

Klokka ble presentert for første gang i 1947, da Bulletin hadde den på sin magasinforside. Da illustrerte den atomvåpenfarene. Nedtellingen mot midnatt skal både signalisere tikkingen mot en apokalypse og være en slags nedtelling til en atomeksplosjon.

I 1952 var klokka bare to på tolv. Bakgrunnen var at USA og Sovjetunionen tester termonukleære våpen med ni måneders mellomrom. Dette er det nærmeste midnatt klokka har blitt stilt noen sinne. 

For fem år siden ble klokka stilt to minutter, fra sju til fem minutter på midnatt. Bulletin advarte da mot spesielt to katastrofekilder: Faren med 27 000 atomvåpen i verden, hvorav 2000 av dem kunne bli avfyrt i løpet av minutter - og økologiske ødeleggelser som følge av klimaendringer.

Tre år seinere så det altså lysere ut, for da ble klokka stilt tilbake. Totalt er klokka nå stilt 19 ganger.

- For seint å snu Analytikerne sier i kveld at de er skuffet over verdenslederne.

- For to år siden så det ut som verdenslederne tok de globale truslene på alvor. På mange måter har ikke denne trenden fortsatt og i noen tilfeller reversert, skriver BAS i sin redegjørelse.

USA og Russland får skryt for sine atomvåpenavtaler, men BAS påpeker at det ikke er landet avtaler med land som Kina, Iran, India, Pakistan, Egypt, Israel og Nord-Korea.

FRA 14 TIL NI: Bulletin of the Atomic Scientists-formann Leonard Reiser stilte i 1998 klokka fram fem minutter, fra 14 til ni på midnatt. Foto: SCOTT OLSON/REUTERS
FRA 14 TIL NI: Bulletin of the Atomic Scientists-formann Leonard Reiser stilte i 1998 klokka fram fem minutter, fra 14 til ni på midnatt. Foto: SCOTT OLSON/REUTERS Vis mer

Når det gjelder klimaendringene er bekymringen større enn noen gang, ifølge organisasjonen:

- Vi er nå kommet til et punkt hvor det er for seint å snu.

Atombombe-utviklere I år har Bulletin-konferansen vurdert en rekke hendelser fra fjoråret. Hvordan ser atomkraftframtida ut, etter Fukushima-ulykken? Blir atomvåpenet godt nok beskyttet og ivaretatt i en verden hvor økonomien, det politiske landskapet og miljøet skifter så raskt? Er det noen koblinger mellom klimaendringer, knapphet på ressurser, konflikter og atomvåpen?

Og nettopp Fukushima-ulykken blir trukket fram som en av grunnen til at klokka nå stilles «feil vei» igjen.

Organisasjonen ble stiftet i 1945 av forskere, ingeniører og andre eksperter som hadde vært med på å utvikle atombomber i Manhattan-prosjektet. De visste alt om de fryktelige effektene til disse nye våpnene og engasjerte seg for å advare publikum mot konsekvensene.

Opprinnelig var de også bekymret for militært hemmelighold, og fryktet at lederne ville sette sine land i økende fare i atomvåpenkappløpet - uten at innbyggerne var klar over dette.

Med kveldens minuttendring ønsker BAS å uttrykke sin bekymring. Som de skriver i slutten av redegjørelsen:

- Klokka tikker.

DOMMEDAGSFILM: Hollywood-filmen «2012» spår verdens undergang, men det er ikke akkurat noe som tyder på at vi er inne i menneskehetens siste år. Foto: ADEK BERRY/AFP
DOMMEDAGSFILM: Hollywood-filmen «2012» spår verdens undergang, men det er ikke akkurat noe som tyder på at vi er inne i menneskehetens siste år. Foto: ADEK BERRY/AFP Vis mer