Stillheten etterpå

Har du merket det allerede? Fraværet av Carl I. Hagen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VALGET ER OVER. Regjeringen er på plass. Debatten om den avtroppende regjeringens trontale og den påtroppendes erklæring ble slått sammen. Den fikk bred dekning i mediene, men uten norsk politikks suverent største urokråke det siste kvartsekel i verken en hovedrolle eller stor birolle. Han var der, men var der likevel ikke. Han er stadig formann som det fremdeles heter i Fremskrittspartiet der Siv Jensen ennå i noen måneder er 1. nestformann, men er blitt visepresident i Stortinget. Han er trådt til side for dagens kiv og strid. Hans kontor er staseligere enn det han en gang med synlig stolthet overtok i 1997 etter Jan Petersen da Frp ble større enn Høyre, men politisk skal han nå holde seg i skinnet og være visepresident for hele Stortinget.Det er en nesten like stor, og foreløpig underdekket, endring av det politiske bildet i kongeriket som at Kjell Magne Bondevik er reist på lang ferie i stedet for å kjempe gjennom sitt budsjett for neste år. Carl I. Hagen var den mektigste uten makt.

ODELSJENTA Siv Jensen har tatt over som Fremskrittspartiets nye parlamentariske leder, og åpnet sin tilværelse som første taler fra opposisjonen i Stortingets debatter med å legge fram et forslag om lovfestet rett for alle eldre til plass på sykehjem når behovet er der. Det var et klassisk Frp-forslag i Carl I. Hagens og John Alvheims ånd: Uten sjanse til å bli vedtatt der og da, men til å vise til en gang i framtida om noe liknende kommer opp fra dem som kan skaffe flertall i Stortinget. Jensen og forslaget fikk et visst gjennomslag i mediene, men så ble det vel stille? Bare månedene som kommer kan avgjøre om Jensen har kraft til å bære dette fram slik at det til slutt blir så plagsomt for regjeringen at den tvinges til å gjøre noe med det.

DET SMÅTT historiske var det store rolleskiftet i norsk politikk som lovforslaget fra Jensen markerer. Slike forslag var Carl I. Hagens spesialdistanse. Han har bygget deler av sin formidable politiske karriere på slike forslag som bare han siden har husket. Til gjengjeld hentet han dem fram igjen fra vår felles glemsel i alle mulige og umulige sammenhenger for å påstå, uten å bli korrigert på stående fot, at det andre nå foreslår, har han foreslått for flere år siden. Hans kritikere og motstandere trengte bare tid til å innse fornuften i hans og Fremskrittspartiets politikk. Hans punchline var alltid at det vi forslår i dag, kommer de andre til å foreslå i morgen.

TORSDAG var han der i salen, men bare for å vente på Jensen og antakelig rose hennes innsats bakerst i rotunden da replikkordskiftet etter hennes innlegg var over. På landsmøtet til våren neste år trer han også tilbake som partieier og overlater etter alle solemerker formannsvervet til sin utvalgte arvtaker. Fra da av blir han bare visepresident.Målestokken for Siv Jensen er hennes egne og vi andres forestillinger om hva som ville ha skjedd med lovforslaget om lovfestet rett til sykehjemsplass dersom det var blitt fremmet av Carl I. Hagen. Og med støtte i mediene av en rasende John Alvheim som taler på vegne av alle eldre i dette landet som de har bygget, nærmest uten å få noe igjen til takk, og så videre i den dur. Forbannelsen ligger i at den målestokken vil hun bruke mot seg selv inntil hun står i spissen for en politisk hendelse eller utvikling som har hennes stempel, helt og fullt.Hun gikk inn i store sko da hun etterfulgte Hagen som overleverte henne det nest største partiet i landet. Det skjedde på bekostning av makten, men grensene er hårfine. Hadde valgkampen vart ei uke lenger, kunne de rødgrønne ha tapt sitt knappe flertall. Da ville Jensen i dag ha vært dypt involvert i å forhandle om makt og politiske resultater og ikke henvist til å fortsette produksjonen av dokument-8 forslag som det heter i stortingssjargongen.

CARL I. HAGEN spilte en hovedrolle også i sin siste valgkamp. Det har skjedd før at han etter en sånn kule, er blitt stillere i en periode for så å dukke opp på arenaen igjen med en ny dagsorden. Det er ikke utelukket at fristelsen blir for stor en eller flere ganger også i denne perioden, men da risikerer han å bli kompromittert som visepresident, men enda verre, skygge over sin arvtaker og rive ned det hun klarer å bygge opp.