GIR IKKE OPP: Stine tenker at dersom hun gir opp har hun tapt. Hvis hun fortsetter å kjempe har hun fortsatt mulighet til å vinne. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET
GIR IKKE OPP: Stine tenker at dersom hun gir opp har hun tapt. Hvis hun fortsetter å kjempe har hun fortsatt mulighet til å vinne. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADETVis mer

Stine fra «Brevet til Jens» frykter hun må slutte på skolen

Takket være assistenthjelp er Stine Machlar (20) på vei mot drømmen om å bli journalist, men en ukes influensa kan gjøre at hun ikke får ta eksamen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stine Machlar (20) har cerebral parese, sitter i rullestol og er avhengig av hjelp til det aller meste. I høst ble hun kjent for det norske folk gjennom Dokument 2-dokumentaren «Brevet til Jens». Etter å tidvis ha vært på avlastning på en institusjon for fysisk og psykisk funksjonshemmede i Trondheim, flyttet hun i sommer til Oslo.

Hun skulle bo i egen leilighet og studere journalistikk. Ved hjelp av ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skulle hun starte et nytt liv. Stine fikk innvilget et visst antall timer assistanse i døgnet, noe som fungerte i høst — uten sykdom.

- Det går hvis jeg aldri er forsinket, aldri er på do lenger enn beregnet, aldri er syk eller noe annet uforutsett skjer, sier Machlar.

Ble syk Men i vinter ble hun sengeliggende med sykdom i ei uke, og brukte assistentene langt mer enn vanlig. Samtidig trappes det opp på skolen utover våren.

Tidligere har 20-åringen søkt om å få utvidet antall timer med assistanse dersom noe uforutsett, som sykdom, skulle dukke opp.

Her ga fylkesmannen avslag. Det betyr at hun må spare inn igjen de timene hun brukte assistenter på overtid. Ifølge Machlar kan timeinnsparingen føre til at hun må slutte på skolen fordi hun ikke har nok assistanse til å kunne fullføre og ta eksamen.

Dette fører igjen til at hun ikke kommer seg ut i arbeidslivet.  Alternativet er et liv på trygd, noe hun ikke ønsker.

- Først måtte jeg lære meg å leve med at jeg trenger hjelp, forsone meg med at jeg er handikappet. Nå føler jeg at jeg må overbevise om at jeg faktisk trenger hjelpen. Det er den verste kampen. De behandler meg som en sak og ikke et menneske. Jeg vil ha et liv, ikke
bare eksistere, sier Stine.

Hvis hun ikke tar eksamen vil heller ikke noe av lånet fra Lånekassen bli omgjort til stipend.

Like mye hjelp Stine trenger assistentenes hjelp til det meste.

- Det holder ikke bare med notater fra medelever. Jeg må komme meg til og fra intervjuer og ha hjelp til primære og personlige ting. Mister jeg noe må jeg ha hjelp til å plukke det opp. Det holder ikke med god hjelp fra klassekamerater.

- I det øyeblikket venner må hjelpe til med intime ting er de ikke vennene dine lenger. Jeg må respektere at venner er venner og la assistentene være dem som hjelper.

VIL IKKE SLUTTE: Stine Machlar (20) vil fortsette og studere og gi noe tilbake til samfunnet. Uten nok assistanse kan det bli vanskelig å bestå eksamen. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET
VIL IKKE SLUTTE: Stine Machlar (20) vil fortsette og studere og gi noe tilbake til samfunnet. Uten nok assistanse kan det bli vanskelig å bestå eksamen. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET Vis mer

Ifølge Stine har hun behov for like mye hjelp enten hun studerer eller sitter hjemme på trygd. Ifølge Stines studieleder Lars Richard
Bache på Norges Kreative Fagskole, har hun alle forutsetninger for å bli en flink journalist.

- Hun er en dyktig journaliststudent med et våkent velfungerende hode. Hun kan stille de samme gode spørsmålene og skrive like gode saker som andre, hvis hun bare får hjelp til å komme seg på pressekonferansen, sier han.

I tråd med loven Byrådssekretær Julian Farner-Calvert sier at tilbudet Machlar får i Oslo er i tråd med lovverket.

- Skal det gjøres endringer må det behandles i Stortinget. Vi følger de nasjonale føringene, sier Farner-Calvert.

Grunnet sykdommen har Stine sendt en egen søknad til bydelen om å få flere timer med assistanse. Søknaden er nå til behandling.

Ifølge assisterende bydelsdirektør Preben Winger er det i utgangspunktet ikke mulig å få flere timer. Bruker man for mange timer må de jobbes inn.

- Det er som å ha en jobb — du har den lønnen du har. Man får et vedtak med et visst antall timer man disponerer, sier Winger.