Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Stine kommer ikke hjem igjen»

Søndag 16. juli døde 17 år gamle Stine Kristiansen etter å ha brukt ecstasy. - Jeg prøver å skrive litt for å få ting ut av systemet. Jeg skrev «Stine kommer ikke hjem igjen», sier Gro Kristiansen, moren til Stine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ber politiet tenke seg om

Gro Kristiansen (43) sitter ved et bord utenfor Buskerud sentralsykehus. I femte etasje lå datteren Stine i koma ei hel uke, før kroppen måtte gi tapt for de dødelige ecstasytablettene hun hadde fått i seg etter en tur til Kongsberg jazzfestival. Moren satt ved datterens side nesten hele tida og håpet at Stine skulle våkne igjen.

- Akkurat nå er alt helt meningsløst. Men hverdagen begynner etter hvert. Jeg har bedt om å få hjelp til å komme meg gjennom de tunge periodene, sier hun.

Gro stiller opp i Dagbladet for å advare ungdommer mot ecstasy. Hun vil ikke at andre foreldre skal oppleve det helvetet hun gjennomgår nå.

- Tenk dere om! Jeg veit at ungdomstida kan være vanskelig, spesielt hvis du blir stående litt utenfor. Men se hvor mange som er på psykiatriske klinikker etter å ha brukt ecstasy. Det er lov å bruke hodet. Ikke lek med livet! Ligg unna ecstasy, for dere veit ikke hva dere gjør. Rusen gir i første omgang økt energi og lykkefølelse.Kalles partydop fordi stoffet gjør brukeren i stand til å danse hele natta uten å kjenne trøtthet.Rusen kan også framkalle angst og konsentrasjonsproblemer.Ecstasy betegnes som sterkt avhengighetsskapende.Langvarig bruk av ecstasy kan føre til hallusinasjoner, forvirring og risiko for å begå bisarre handlinger til skade for seg selv og folk i omgivelsene.Stadig flere ungdommer er nå i psykiatrisk terapi som en direkte følge av å ha tatt ecstasy.

Gir råd

Hun sier det kan være viktig for ungdom å holde kontakten med vennene de fikk på barne- og ungdomsskolen.

- Når ungdommene begynner på videregående kan de fort havne i en ny gjeng de ikke kjenner. I noen av miljøene er det helt ut med pils og drinker. Det er viktig å ta vare på barndomsvennene, slik at det går an å støtte seg til dem. I tillegg kan det være riktig å snakke med noen voksne, foreldrene eller noen på skolen som de kan stole på.

Hun har også råd til foreldre til ungdom i risikoalderen.

- Følg med på miljøet som barna dine vanker i. Ha åpen dør hjemme, og la vennene komme hjem til dere. Bli kjent med dem, sier hun.

Gro hadde ikke anelse om at datteren skulle prøve ecstasy. Stine ga alltid inntrykk av at hun tok avstand fra narkotika.

- Vi pratet mye om rus hjemme, og Stine sa hun var sterkt imot narkotika. Hun kjeftet til og med på meg når jeg tok meg en røyk. Jeg har bare sett henne beruset et par ganger. Nå sitter jeg igjen med spørsmålet: «Hva gjorde jeg galt?»

Ingen tegn

Stine hadde ståpåvilje, var spontan, sosial og en humørspreder. Helt siden ungdomsskolen har hun jobbet ved siden av skolen. Hun var ressurssterk og passet alltid på at ingen falt utenfor eller ble stående alene i skolegården.

- Jeg har prøvd å se om det var noen tegn jeg burde vært klar over. Om det var noe jeg burde forstått. Men jeg har ikke funnet noen ting.

Lørdag 15. juli var Stine hjemme sammen med Gro og det fire år gamle barnebarnet til Gros søster. Stine lekte med fireåringen, og tok noen telefoner for å finne ut hva hun skulle gjøre om kvelden. Hun og ei venninne ble enige om å dra til Kongsberg jazzfestival.

Ved 17-tida ble de kjørt til Kongsberg av Gro.

- Stine og venninna satt bak. Stine lekte hermeleken med fireåringen i forsetet. Vi lo og hadde det kjempekoselig, sier Gro.

Det var siste gang hun så datteren før de dødelige tablettene sugde livet ut av Stine.

Fektet med armer og bein

Jentene dro til et utested på Kongsberg. Seinere på kvelden ble venninna til Stine full. Stine fulgte henne ut, for å «lufte» henne litt. Så ble de borte fra hverandre. Litt etter midnatt plukket en tidligere nabo opp Stine i Kongsberg og kjørte henne hjem til Krokstadelva. Klokka 01.10 ble Stine satt av ved en butikk rett ved der hun bor. Naboen som kjørte henne merket ikke noe rart ved oppførselen hennes. Hva som skjedde i timene etter at Stine gikk av ved butikken og fram til mora fant henne, er et mysterium.

- Ved 03-tida våknet jeg av et forferdelig bråk på rommet til Stine. Hun hadde låst døra til rommet sitt. Jeg prøvde å få kontakt med henne, men hun reagerte ikke da jeg ropte. Så jeg slo inn nedre del av døra, sier hun.

Inne på rommet satt Stine på golvet, og fektet med armer og bein.

- Jeg prøvde å roe henne ned, og etter hvert klarte hun å si at hun hadde tatt to ecstasytabletter Jeg håpet at det skulle gå bra hvis hun slappet av, og jeg la meg i senga sammen med henne. Så begynte hun å få kramper. Jeg ringte ambulanse. Stine var i koma da de kom.

Kirka var fullsatt under bisettelsen.

- Det var mange venner og familie. I tillegg kom folk fra sykehuset, Stines arbeidsgiver og min eksarbeidsgiver, som har fulgt henne gjennom deler av oppveksten. Det viser hvor mange som brydde seg om henne. Hvor lett det var å bli glad i henne.

En av vennene var på ferie i Bergen, og ringte hjem til Gro etter at Stine døde.

- Hun spurte om jeg kunne gjøre henne en tjeneste. «Kan du skrive en lapp der det står at jeg savner henne, og legge den oppi kista?» Veldig mange venner har ringt. De kan ikke fatte at gladjenta er borte.

Gro retter en kjempetakk til alle som har hjulpet henne de tunge ukene etter at Stine døde.

- Hadde det ikke vært for støtteapparatet veit jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Unikt blikk

Hjemme hos Gro henger det bilder på veggene av en smilende jente som hadde ett år igjen på videregående skole. Hun ville jobbe med design eller reklame. Stine var svært interessert i tegning, musikk og fotografering. Hun hadde et unikt blikk for små, morsomme detaljer.

- Stine kunne gå i skogen og plutselig si stopp. Da hadde hun sett et edderkoppnett med noen friske duggdråper eller noe annet som ikke mange legger merke til. Andre ganger kunne hun sprette opp i stua og si: «Å, mamma. Se på himmelen nå!»

Stine hadde ett år igjen på reklame/illustrasjon/design-linja ved Åssiden videregående skole.

- Hun var i samtaler med rådgiveren på skolen, og spurte om hun burde satse på en karriere innenfor design. Han rådet henne til det, sier Gro.

På kjøleskapet hjemme henger et lite dikt som Stine var svært glad i. Det ble lest opp i begravelsen: «Smilet i øyet var det lyset i vinduet som fortalte at hjertet var hjemme.»

Men Stine kommer ikke hjem igjen.

UFATTELIG: Gro Kristiansen (43) mistet sitt eneste barn da Stine døde av Ecstasy. - Det er forferdelig tungt. Heldigvis har jeg en stor familie som støtter meg, sier hun.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media