Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Intervjuet: Erik Tandberg

Stjerna som guidet Norge gjennom månelandingen

I dag er det 50 år siden menneskene tok sine første skritt på månen. I Norge satt Erik Tandberg i timevis og forklarte folket hva dette betød. Nå tar han oss med tilbake.

STJERNE: - Erik Tandberg er helt klart ei stjerne her, sier markedssjef ved Teknisk museum, Elisabeth Holm Hartvedt. Tandberg smiler da han får høre dette, og sier: - Det passer kanskje bra å være ei stjerne i månelandingen. Reporter: Line Brustad. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Erik Tandberg var den nest siste som forlot NRKs studio etter den 17 timer lange sendingen der han loset det norske folk gjennom månelandingen i 1969.

«Det skjer for første gang bare en gang» Erik Tandberg

- Det var grytidlig morgen da jeg kom ut, og ingen mennesker. På himmelen kunne jeg se månen, klart lysende. Da måtte jeg si høyt til meg selv: «Akkurat nå går det mennesker der oppe.»

Akkurat i dag er det 50 år siden Tandberg sa dette til seg selv. Den 20. juli 1969, klokka 21.17.39 norsk tid, landet fartøyet «Eagle» på månen.

Det var «et lite skritt for (et) menneske - et stort for menneskeheten», sa Neil Armstrong da han satte den ene foten ut på overflaten.

EKSPERTKOMMENTATOR: Erik Tandberg er utdannet sivilingeniør. Hans ekspertise om verdensrommet gjorde at NRK hentet ham inn som sin romfartsekspert. Dette bildet av ham er å finne på Teknisk museum i Oslo.
EKSPERTKOMMENTATOR: Erik Tandberg er utdannet sivilingeniør. Hans ekspertise om verdensrommet gjorde at NRK hentet ham inn som sin romfartsekspert. Dette bildet av ham er å finne på Teknisk museum i Oslo. Vis mer

Erik Tandberg, som selv møtte Armstrong ved flere anledninger, er enig.

- Dette var den største begivenheten på 1900-tallet. At vi klarte å lande på månen, var avgjørende for menneskenes utvikling. Det var en historisk og teknologisk milepæl, en bragd. Og tenk at jeg fikk oppleve det! Det er jeg så glad for, sier han.

Slettet

Den maratonlange TV- og radio-sendingen av månelandingen er slettet fra NRKs arkiver. Den finnes ikke noe sted.

- Det var en interessant sending, og det er forferdelig synd at den er slettet, sier Tandberg.

ROMFARTSEKSPERT: I 17 timer kommenterte Erik Tandberg månelandingen i 1969. Han var hentet inn som ekspertkommentator til NRKs sending. I dag forsøker Tandberg å gjenskape stemningen og spenningen da mennesket tok sine første skritt på en annen klode. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
ROMFARTSEKSPERT: I 17 timer kommenterte Erik Tandberg månelandingen i 1969. Han var hentet inn som ekspertkommentator til NRKs sending. I dag forsøker Tandberg å gjenskape stemningen og spenningen da mennesket tok sine første skritt på en annen klode. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Kan du forsøke å gjenskape den for oss, og ta oss med 50 år tilbake i tid?

- Det var en enorm forventning og interesse for det som skulle bli den første landingen på en annen klode. Det er umulig å gjenskape den stemningen, sier han - men lover likevel å forsøke.

«Vi hadde Benny Borg og Kirsti Sparboe med oss på den kunstneriske siden. Og Benny Borg sang naturligvis 'Fly Me to the Moon'.» Erik Tandberg

Han var 36 år gammel og utdannet sivilingeniør. Han hadde også flymekaniker- og jetmotormekanikerutdannelse, samt erfaring fra Luftforsvaret, da han ble headhuntet til NRKs månelandingssending for sin ekspertise innen romfart.

- Jeg hadde skrevet noen artikler om hvordan mennesker ville forholde seg til rommet, både nede på bakken og der oppe, og artiklene viste seg å være ganske nyttige, for NRK hadde lest noe av det, og spurte om jeg ville bli den som hjalp dem med romtekniske ting.

- Så dermed ble jeg en slags fast løsmedarbeider i NRK, og kjent med NRK-journalisten Jan P. Jansen, sier Tandberg.

STUDIO: På Teknisk museum i Oslo markeres månelandingen i dag med en stor feiring. En av hedersgjestene der er romfartseksperten Erik Tandberg - mannen som loset det norske folk gjennom NRKs sendinger hele månenatta. På museet er NRK-studioet han satt i, gjenskapt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
STUDIO: På Teknisk museum i Oslo markeres månelandingen i dag med en stor feiring. En av hedersgjestene der er romfartseksperten Erik Tandberg - mannen som loset det norske folk gjennom NRKs sendinger hele månenatta. På museet er NRK-studioet han satt i, gjenskapt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Dis sending

Og det var sammen med ham at den 17 timer lange NRK-sendingen ble servert til det norske folk - en sending som skilte seg fra det man den gang var vant til å høre på norsk fjernsyn, hvor man ennå ikke hadde innført du-formen.

MANUS: På Teknisk museum finnes en utskrift av manuset til NRKs sending fra månelandingen. Innledningsvis her får Tandberg spørsmålet: «Er du nervøs?» Ifølge manuset svarer Tandberg da: «Ikke for egen innsats, men for det som skal skje i rommet.». 50 år etter medgir han at det stemte godt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
MANUS: På Teknisk museum finnes en utskrift av manuset til NRKs sending fra månelandingen. Innledningsvis her får Tandberg spørsmålet: «Er du nervøs?» Ifølge manuset svarer Tandberg da: «Ikke for egen innsats, men for det som skal skje i rommet.». 50 år etter medgir han at det stemte godt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Vi var blitt gode venner, og omgangsformen vår var nok ikke så stiv, forklarer Tandberg.

- Kan du si litt om forberedelsene?

- På den tida var det enklere med slike store prosjekter. Vi fikk tid, penger og anledning til å reise rundt i USA i forkant, og besøke NASA, industrien og forskningsinstitusjoner. På den måten lærte vi ganske mye om hvorfor og hvordan man skulle til månen, og hva det ville bringe med seg.

- Så da «Apollo 11» ble skutt opp den 16. juli, var vi rimelig godt forberedt, altså, sier han.

50 ÅR SIDEN: I dag er det nøyaktig femti år siden menneskene for første gang satte sine føtter på en annen klode - månen. Foto: NASA
50 ÅR SIDEN: I dag er det nøyaktig femti år siden menneskene for første gang satte sine føtter på en annen klode - månen. Foto: NASA Vis mer

- Fire dager seinere landet «Eagle» på månen. Hvordan la dere opp sendingen?

- Vi hadde en tidsplan, så vi visste jo hva som skulle skje, og når, og vi hadde forberedt en sending som skulle være en kombinasjon av faktaopplysninger og underholdning.

- Vi hadde Benny Borg og Kirsti Sparboe med oss på den kunstneriske siden. Og Benny Borg sang naturligvis «Fly Me to the Moon». Vi hadde også folk som kunne gi meninger om hva dette kunne bety for menneskeheten, vitenskapen og for teknologien, og hadde sammensatt grupper som kunne sitte og diskutere om det ble dødperioder.

KUNNSKAPSRIK: Hjemme hos Erik Tandberg er bokhyllene stappfulle med litteratur om verdensrommet. På en vegg henger bilder av kjente astronauter - signert med en personlig hilsen til ham. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
KUNNSKAPSRIK: Hjemme hos Erik Tandberg er bokhyllene stappfulle med litteratur om verdensrommet. På en vegg henger bilder av kjente astronauter - signert med en personlig hilsen til ham. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Hva slags mennesker var det?

- En overlege fra Gaustad, som kunne si noe om det flymedisinske, en professor i geologi som kunne fortelle om månen. Vi hadde også med oss filosofer, ingeniører og en teolog.

- Fornuftige diskusjoner

«Jeg husker at jeg fløy mellom studioer, og en gang var det hel-krise da jeg skulle fra radio til TV for en direktesending, for jeg skulle ta en snarvei og gikk meg vill.» Erik Tandberg

- Jeg synes vi hadde mange fornuftige diskusjoner om perspektivene på det som var i ferd med å skje, legger han til.

- Og hva var det?

- At vi hadde kommet til et tidspunkt i menneskehetens historie der vi hadde teknologien til å forlate jorda og dra til et annet himmellegeme med «Apollo 8» i 1968, og lande med mennesker i 1969. Det skjer for første gang bare én gang.

- Hvordan husker du at stemningen var?

- Det var spennende. Raketten hadde noen nykker, den hadde tidligere rykket veldig - så man var spent allerede under oppskytingen. Det var jo et monster av en rakett - 111 meter høy, og med en vekt på ca. 3700 tonn.

Tandberg tar en kort pause:

- 3700 tonn skulle altså løftes rett opp!

MARKERER 50 ÅR: Under Teknisk museums 50-årsmarkering av månelandingen er Erik Tandberg er selvskreven gjest. - Erik Tandberg er helt klart en stjerne her, sier markedssjef ved Teknisk museum, Elisabeth Holm Hartvedt. Tandberg smiler da han får høre dette, og sier: - Det passer kanskje bra å være ei stjerne i månelandingen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
MARKERER 50 ÅR: Under Teknisk museums 50-årsmarkering av månelandingen er Erik Tandberg er selvskreven gjest. - Erik Tandberg er helt klart en stjerne her, sier markedssjef ved Teknisk museum, Elisabeth Holm Hartvedt. Tandberg smiler da han får høre dette, og sier: - Det passer kanskje bra å være ei stjerne i månelandingen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Han fortsetter:

- «Apollo 11» og Saturn 5 (bærerakettmodellen, red.anm.) hadde til sammen 5,5 millioner deler, som skulle være på plass og virke akkurat etter meningen, på et angitt tidspunkt i forveien. Det var mye som kunne gått galt, men det gikk jo bra. Dette var en fantastisk teknologisk bragd.

- Hvordan landet vi så på månen?

- Det ble benyttet en teknikk der romfartøyet kunne deles på vei til månen i tre deler: en kommandoseksjon, en serverseksjon som var koblet til kommandoseksjonen - og selve månelanderen.

RIKT LIV: Han var 36 år gammel da Neil Armstrong tok det første skrittet på månen. Tandberg tror hendelsen har betydd mye for hans eget liv, og forteller at han og hans daværende kone blant annet i oktober 1969 ble invitert til lunsj på Slottet. - Til stede var kong Olav og hans kone, samt Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin med deres koner, forteller Tandberg. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
RIKT LIV: Han var 36 år gammel da Neil Armstrong tok det første skrittet på månen. Tandberg tror hendelsen har betydd mye for hans eget liv, og forteller at han og hans daværende kone blant annet i oktober 1969 ble invitert til lunsj på Slottet. - Til stede var kong Olav og hans kone, samt Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin med deres koner, forteller Tandberg. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Gikk seg vill

- Var det noen kritiske faser her?

- På vei utover måtte man først komme seg i bane rundt månen, der romfartøyet skulle deles, slik at to astronauter skulle være i selve månelanderen, mens den tredje ble igjen i kretsløpet rundt månen og ventet i kommandoseksjonen. Idet «Eagle» skulle lande, var man bekymret for om fartøyet hadde nok drivstoff, og da var jeg urolig, noe jeg også ga utrykk for til seerne. Da Armstrong konstaterte at «The Eagle has landed», ble jeg rørt.

TILBAKEBLIKK: På teknisk museum henger det masse bilder av Tandberg på veggene i rommet, der sendingen i 1969 er gjenskapt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
TILBAKEBLIKK: På teknisk museum henger det masse bilder av Tandberg på veggene i rommet, der sendingen i 1969 er gjenskapt. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Til tårer?

- Ja, da falt det nok ei tåre.

- Ble alt sendt direkte på både på TV og radio?

- Sendingen var mest på TV, men vi hadde samarbeid med radio også, så jeg husker jeg fløy mellom studioer, og en gang var det hel-krise da jeg skulle fra radio til TV for en direktesending, for jeg skulle ta en snarvei og gikk meg vill.

Tandberg humrer litt og fortsetter.

- Men jeg rakk akkurat fram i tide. Jan P. Jansen hadde nettopp startet da jeg heseblesende kom fram til riktig studio.

GJENKJENT: - Det hender daglig at jeg blir stoppet av noen som så månelandingen i 1969, og vil utveksle erfaringer rundt den med meg, forteller Tandberg. - Du ble kjendis som følge av den? - Ja, og det er både på godt og vondt, sier han. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
GJENKJENT: - Det hender daglig at jeg blir stoppet av noen som så månelandingen i 1969, og vil utveksle erfaringer rundt den med meg, forteller Tandberg. - Du ble kjendis som følge av den? - Ja, og det er både på godt og vondt, sier han. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Hvordan husker du sendingen?

- Den varte lenge. Den inneholdt alt fra oppskytingen, ankomsten til månen, landingen, utstigningen og oppholdet på månens overflate noen minutter før klokka 4 om morgenen, den 21. juli. Og innimellom var det en del diskusjoner blant personene i studio, og deretter reprisesendinger som jeg kommenterte på morgenkvisten. Da jeg forlot studio, var det bare én annen mann til til stede, en kameramann som halvsov.

- Hvordan hadde du det da?

MENTALT SLITEN: Under TV-sendingen hadde Tandberg en propp i det ene øret, der han hørte programlederen, og en propp i det andre øret, der han hørte kollega Jan. P Jansen. Han innrømmer at han var sliten da han dro hjem på morgenkvisten den 21. juli. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
MENTALT SLITEN: Under TV-sendingen hadde Tandberg en propp i det ene øret, der han hørte programlederen, og en propp i det andre øret, der han hørte kollega Jan. P Jansen. Han innrømmer at han var sliten da han dro hjem på morgenkvisten den 21. juli. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Da var jeg mentalt sliten.

Han gikk alene ut av studio, og der ute i morgengryet så han den lysende kula på himmelen, og påpekte det høyt for seg selv.

- Det føltes stort, og jeg måtte stoppe opp et sekund og minne meg selv på at etter tusenvis av år, der mennesket har drømt om å dra til månen, så gikk det nå faktisk mennesker der oppe.

PERSONLIG HILSEN: Erik Tandberg har møtt mange astronauter, forteller han - blant dem Neil Armstrong - som har skrevet en hilsen til ham her. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
PERSONLIG HILSEN: Erik Tandberg har møtt mange astronauter, forteller han - blant dem Neil Armstrong - som har skrevet en hilsen til ham her. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media