Stjernesmellet som kan endre verden

I neste måned dundrer en amerikansk rakett ut i verdensrommet. Målet er en annen rakett. Dette blir den tredje og siste testen før president Bill Clinton skal avgjøre om USA skal starte byggingen av sitt nye rakettforsvar. Det nye våpensystemet har svært få tilhengere utenfor USA. Hvis det bygges, kan det skape helt nye maktblokker i internasjonal politikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den første testen av denne typen våpensystem var en fulltreffer. Den andre var bom. Den tredje skal gi svaret på om våpensystemet virkelig kan være på plass om fem år, slik planen er. Foreløpig vet ikke forsvarsdepartementet, Pentagon, om det vil virke i praksis.

Hvis Clinton gir grønt lys, vil det i første omgang bli utplassert et lite antall forsvarsraketter. Tallet vil etter hvert bli økt til om lag 250. Rakettene vil da være utplassert på to steder i USA. Hvor mange raketter kan systemet da skyte ned? Før det spørsmålet kan besvares, må Pentagon ha løst et spesielt problem.

Lokkeduene

Det dreier seg om narrestridshoder. Systemet skal være et forsvar mot langtrekkende atomraketter, som går mot mål i USA gjennom en bane i verdensrommet. Det er på toppen av banen de amerikanske forsvarsrakettene skal treffe og uskadeliggjøre dem. Den fiendtlige raketten bærer med seg atomstridshodet, men også narrestridshoder. De skal lede forsvarsrakettene bort fra selve atomladningen. Systemet må, om det skal være effektivt, ikke la seg lure. Hvis det ikke klarer det, må det skyte ned narrestridshodene i tillegg til atomstridshodet. Da vil systemet trenge svært mange raketter og bli så dyrt at det neppe blir bygd.

I verdensrommet er det iskaldt. Stridshodet og lokkeduene gir fra seg varme. Dermed kan sensorene i forsvarsrakettene oppdage dem. De ser dem som små, blinkende infrarøde stjerner. Men hvordan vet forsvarsraketten hvilken stjerne den skal skyte ned?

- Pentagon jukser

Narrestridshodene kan forbedres. Kan sensorteknologien følge med? Det blir et teknisk kappløp. Noen eksperter mener at USA aldri vil kunne vinne dette kappløpet.

- Testene har allerede avslørt at systemet ikke klarer å skille narrestridshodene fra det virkelige, hevder Theodore A. Postol, som er en av USAs fremste eksperter på denne typen våpensystemer. Han har gått igjennom testene og programmet for dem, og hans konklusjon er klar: Skjoldet bør aldri bygges.

Samtidig hevder han at Pentagon bevisst forenkler testene ved å bruke narrestridshoder som lett kan oppdages, for å få systemet til å virke mer effektivt enn det er.

- Dette våpensystemet skal bygges for å forsvare USAs folk mot atomangrep, og Pentagon lyver helt bevisst om systemets effektivitet, sier Postol, ifølge New York Times.

Pentagons svar er at det skal gjennomføres en rekke nye tester før systemet kan erklæres operativt - i år 2005. Ifølge programmet skal det i de neste fem åra gjennomføres minst 16 nye tester av denne typen, opplyser Pentagon.

USAs visjon

USA har en visjon om en verden i framtida hvor alle og enhver kan få tilgang til atomvåpen. Det er denne som ligger bak planene om å bygge det nye rakettforsvaret. Mange andre land har forståelse for USAs bekymring, men svært få mener at det nye våpensystemet er den beste måten å møte utfordringen på.

USAs avgjørelse kan bli et vendepunkt i internasjonal politikk. Til nå har de ulike land brukt samarbeid, forhandlinger og avtaler for å minske trusselen fra atomvåpnene. USAs nye holdning sier direkte at denne måten å jobbe på ikke lenger er god nok. Det er en holdning som svært mange land, blant dem Norge, setter et stort spørsmålstegn ved.

USAs nye system skal være et forsvar mot strategiske, langtrekkende raketter. Hva med raketter med kortere rekkevidde? Hva med atomvåpen som kan bæres i en veske? Den som ønsker å ramme USA med atomvåpen, har mange muligheter. Et system som gir totalgaranti mot bruk av atomvåpen, kan rett og slett ikke bygges.

Russlands visjon

Russland og Kina har også en visjon om framtida. I den har USA bygd seg et totalforsvar mot deres og alle andre lands atomvåpen. I den verdenen er USA det eneste landet som ikke kan rammes av andres raketter og bomber. Og dermed også det eneste landet som kan sette i gang en atomkrig uten å risikere gjengjeldelse. I den verdenen er det to alternativer: USA anerkjennes som den enerådende supermakt, eller Russland og Kina utfordrer USA og det blir et nytt atomvåpenkappløp.

Noen av USAs NATO-allierte, som Tyskland, misliker sterkt denne visjonen. USA burde ikke ta avgjørelser om denne typen våpensystemer uten å ha NATO i ryggen, hevdes det. Men NATO har også sin spesielle visjon av framtida. I den har USA gjort rakettforsvaret mobilt og utplassert det i alle NATO-land - som dermed også har et totalforsvar mot atomkrigen.

Bush vil bygge

USA har sagt at det nye systemet ikke på noen måte skal bli et forsvar mot de etablerte atommaktenes arsenaler. Det er ment som en forsikring mot framtidas despoter og fanatikere, av den typen som nå finnes i Nord-Korea, Iran eller Irak. Men George W. Bush, som nå ligger best an til å vinne presidentvalget i USA, har allerede slått fast at han ønsker seg et langt mer omfattende rakettforsvar enn det Clinton nå skal ta stilling til.

arne.foss@dagbladet.no