Lærerstreiken:

Sto bak lærergrep: Angrer ikke

Beslutningen om å overføre lærernes lønnsforhandlingsmotpart fra stat til kommune har provosert lærere i 18 år. Men statsråden som den gang sto bak beslutningen, er ikke i tvil om at valget var rett.

STÅR PÅ SITT: Det var Kristin Clemet som var utdannings- og forskningsminister da det ble besluttet å overføre lønnsforhandlingsansvaret fra stat til kommune. Det mener hun fortsatt var rett. Foto: Terje Bendiksby / NTB
STÅR PÅ SITT: Det var Kristin Clemet som var utdannings- og forskningsminister da det ble besluttet å overføre lønnsforhandlingsansvaret fra stat til kommune. Det mener hun fortsatt var rett. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Publisert

- Da dette ble vedtatt i 2004, hadde flere tidligere regjeringer ønsket å gjøre det samme, og det var ingen motstand blant partiene på Stortinget, sier Kristin Clemet til Dagbladet.

Fra etterkrigstida og til 2004 ble lærernes lønn fastsatt i forhandlinger med staten. Dette var uavhengig om det var kommunen, fylkeskommunen eller staten som var arbeidsgiver.

Denne innordningen satte daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet en sluttstrek for i 2004. Og til tross for stor misnøye blant lærerorganisasjonene både den gang og i ettertid, har beslutningen ligget fast.

Det mener Clemet er det eneste riktige.

Vil reversere

Sist uke hadde lærerstreiken vart i 100 dager og er nå den lengstvarende lærerstreiken i norgeshistorien. Fra mandag var 8.200 lærere være i streik på landsbasis.

Utdanningsforbundet, som er ett av tre lærerforbund i streik, mener lærerne er lønnstapere i kommuner og fylker for sjette år på rad. Samtidig sliter man med lærerrekruttering.

KS mener på sin side at de har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater, og peker på at de tre lærerorganisasjonene er de eneste av 40 fagforbund KS ikke er kommet til enighet med.

LO-forbundet Skolenes landsforbund mener ansvaret for lærerlønnen bør tilbake til staten.

- Skolen er et nasjonalt ansvar, og da bør ansvaret ligge på staten, sier forbundsleder Mette Walker til Dagbladet.

- Det er så ulike behov og økonomi i kommunene og fylkeskommunene, og kommunene har harde prioriteringer. Men skolen er viktig over hele landet for å sikre et like godt utdanningstilbud uansett hvor man bor. For å sikre nok lærerkrefter, bør staten ta tilbake forhandlingsansvaret, fortsetter hun.

- Advarte

Blant ulempene lærerne har ved å ligge under kommunene, er at man ikke er sikret samme lønn eller ulike tillegg dersom man vil jobbe i en annen kommune. Heller ikke ansettelsesansienniteten vil følge de lærere som bytter kommune, understreker Walker.

- Så du mener det var en feil å gjennomføre dette i 2004?

- Ja, det var en feil. Det mente vi den gangen også, og vi advarte mot alt det vi nå ser.

Clemet - som den gang var utdanningsminister for Høyre, men i dag leder den liberale tankesmia Civita - er ikke i tvil om at beslutningen var rett.

DEN GANG DA: Daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet under en presentasjon av nye læreplaner under gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2005. Foto Knut Falch / NTB
DEN GANG DA: Daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet under en presentasjon av nye læreplaner under gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2005. Foto Knut Falch / NTB Vis mer

- Alle forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Det gjør vi i alle andre yrker, og det gjør også lærere i alle andre land.

- Så du mener det samme i dag som i 2004?

- Absolutt. Jeg mener det er usunt at arbeidsgiver ikke har ansvar for egne ansatte. Da vi innførte dette, var det kommunestyrerepresentanter som knapt nok visste at de var lærernes arbeidsgiver. Dersom man skal ha ansvarsbevisste arbeidsgivere og skoleeiere, må man også ha arbeidsgiveransvaret fullt og helt. Ellers blir det sløve arbeidsgivere, sier Clemet.

- Ikke alt var bedre

Clemet mener det historisk sett har vært et problem med kvalitetsutvikling i skolen.

- Mye er nasjonalt besluttet, men det er mye handlingsrom også i kommunene. Jeg er overbevist om at kvalitetsutviklingen blir bedre av at kommunene selv har arbeidsgiveransvaret, sier Clemet og fortsetter:

- Det var også mye som var problematisk da staten var forhandlingsansvarlig. Vi hadde blant annet et villnis av særavtaler. Det var også vanskelig å skille diskusjonen fra skolepolitikken som de folkevalgte har ansvaret for.

Clemet får fortsatt støtte fra sin tidligere partikollega i Høyre.

- Det er ikke aktuelt å overføre forhandlingsansvaret tilbake til staten. Det er naturlig at man forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver, sier skolepolitisk talsperson i Høyre, Jan Tore Sanner, til Dagbladet.

Høyt konfliktnivå

Stortingsrepresentant for Rødt og leder av utdannings- og forskningskomiteen, Hege Bae Nyholt, er på sin side enig i at vi må gå tilbake til ordninga vi hadde før 2003.

- Etter at KS fikk forhandlingsansvaret for lærerne, ser vi at resultatet har blitt ansvarsfraskrivelse og et unødig høyt konfliktnivå. Det har vi sett i oppgjør etter oppgjør, sier Nyholt.

Det samme uttalte hun også nylig til Klassekampen.

Hun understreker videre at lærernes kamp ikke bare handler om lønn, men også om å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere.

- Lønn er et viktig virkemiddel for å løse lærermangelen, som er spesielt stor i distriktene. Hvis KS ikke er villige til å ta ansvaret for å sikre kvalifiserte lærere for elevene våre, så må man vurdere om staten på sikt skal ta over forhandlingsansvaret for lærerne igjen, fortsetter hun.

Ny debatt?

- Det er kommunene som er skoleeiere, og KS er deres hovedsammenslutning, og det er derfor naturlig at KS er lærernes forhandlingsmotpart. Vi diskuterer ikke muligheten for å omgjøre dette nå, skriver Halvard Hølleland (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet i en e-post til Dagbladet.

- Når det er sagt er det behov for å styrke partssamarbeidet i skolen, og regjeringen vil bidra til at skolen trekker i en mer samlet retning gjennom et tettere samarbeid mellom regjeringen, KS, lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen framover, fortsetter Hølleland.

Også Sp uttrykker til Klassekampen at de mener det er naturlig at kommunene fortsetter med å ha ansvaret.

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, mener på sin side at en endring bør opp til vurdering.

- SV har ikke behandlet dette denne perioden, så vi har ingen vedtatt politikk på det. Men vi har tatt til orde for det tidligere, sier han og fortsetter:

- Jeg mener en slik endring bør opp til vurdering igjen. I det minste bør det skje en grundig evaluering: hvordan har dagens modell funka? Er dagens modell med på forklare den grunnleggende mistilliten som særlig lærerne er opptatt av mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden, spør Øvstegård.

Denne debatten ønsker Skolenes landsforbund velkommen.

- Vi håper andre partier vil være med og løfte denne også, sier Walker.

Det har ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra Utdanningsforbundet til denne saken.

Det er imidlertid allmenn kjent at også Utdanningsforbundet var mot denne endringen i 2004. Siden har det vært diskutert flere ganger etter misnøye fra medlemmene, uten å lande på at forbundet ønsker en reversering. Dagbladet er også kjent med at det er ventet at dette spørsmålet vil bli løftet på nytt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer