Stoler ikke på Forsvaret

Jakten på årsaken til at ti offiserer på KNM «Kvikk» fikk barn med misdannelser ble effektivt stoppet av en forskningsrapport. Snart ti år etter har foreldrene ikke fått noe svar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvikk-foreldrenes talsmann Trond Kathenes har selv en sønn født med en skade, Andreas (12). Andre av barna er født med langt større skader. Det er mange familier som sliter tungt, sier talsmannen.

Han frykter at Statens strålevern og Forsvaret skal få utrede den nye radarsaken helt på egen hånd. Samtidig er han kritisk til at årsaksetterforskningen i «Kvikk»-saken ble stoppet så raskt. Særlig når både Statens strålevern og Forsvaret nå innrømmer at de har manglende kunnskaper om mulige langsiktige helsevirkninger av ikke-ioniserende stråling, som fra for eksempel radar og radiosendere.

Han reagerer sterkt på at direktøren for Statens strålevern, Ole Harbitz, før helga uttalte til Dagbladet at det var Strålevernets ansvar å følge med i forskningsutviklingen på ikke-ioniserende stråling. -  De innrømmer at de ikke er oppdatert. Har de hatt en slags sovende vakt da, spør Trond Kathenes.

Utenlandsk ekspertise

Både fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark og den kreftrammede radarkapteinen Odd Halvard Hauge har overfor Dagbladet reist tvil om Forsvarets evne til å handtere en slik sak. Begge har satt fram krav om uavhengig gransking. Trond Kathenes er glad for at lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har varslet en uavhengig granskingskommisjon.

-  Det er imidlertid umulig å sette ned en uavhengig kommisjon bestående av norske fagfolk. Til det er miljøet for lite og båndene for tette, sier Kathenes. Han mener eneste mulighet til å få belyst hele saken er for Stortinget å hente inn internasjonal ekspertise i en slik kommisjon.

-  Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige og Danmark for å finne forskere som kan opptre uavhengig av det norske forskningsmiljøet.

To helt ulike skoler

En rekke norske fysikere og Statens stråleverns egen direktør har innrømmet at det finnes to vitenskapelige «skoler» når det gjelder ikke-ioniserende stråling og mulige helseskader.

-  Tradisjonelt har man trodd sterkt at ikke-ioniserende stråling ikke har noen negativ helsemessig effekt. Seinere forskning blant annet på mobiltelefoner og stråling har vist at vitenskapen kanskje har tatt feil, sier fysikeren.

-  Det er derfor veldig viktig at Stortinget sørger for og stiller krav til at begge disse «skolene» er med i den uavhengige granskingskommisjonen, sier Trond Kathenes.

Det foregår nå en medisinsk utredning av «Kvikk»-barna, og denne vil danne grunnlag for utbetaling av en kompensasjon som foreldrene er lovet fra Generalinspektøren for Marinen. Kathenes er opptatt av dette arbeidet ikke stopper opp eller blir forsinket når Forsvaret nå ser ut til å ha fått en ny liknende sak i fanget. Det har tatt «Kvikk»-foreldrene snart ti år å nå fram i saken.

Samme gamle leksa

Forsvaret og Statens strålevern satte i forrige uke ned ei såkalt kontaktgruppe som skal se på mulige sammenhenger mellom kreft hos ansatte på radaranlegg og strålingen fra radarene.

-  De samme folkene møtes og nedsetter ei kontaktgruppe. Det er den samme gamle leksa. Media setter dagsorden og de samme organene som eventuelt har skadeansvaret skal utrede dette selv, det sier talsmannen for «Kvikk»-foreldrene, Trond Kathenes.Reaksjonene fra Forsvaret og Statens strålevern etter at Dagbladet avslørte radarsaken er ifølge Kathenes en «blåkopi» fra starten av «Kvikk»-saken. Han har ingen tillit til at Statens strålevern og Forsvaret er i stand til, eller virkelig ønsker, å finne årsakene til misdannelsene hos «Kvikk»-barna eller årsaken til rapporterte krefttilfeller ved Forsvarets radaranlegg.

På begge sider av bordet

Teoriene om mulig sammenheng mellom ikke-ioniserende stråling fra utstyr om bord i KNM «Kvikk» ble raskt stoppet av granskningsrapporten fra Sjøforsvaret. Missiltorpedobåten «Kvikk» var kondemnert, men den spesielle radiosenderen som hadde vært om bord i «Kvikk» var blitt tatt vare på. Den ble satt opp på en tilsvarende båt.

Strålemålingen ble utført av Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med et britisk firma. Sammen med Statens strålevern kom Sjøforsvaret fram til at strålingen var innenfor og under de gjeldende internasjonale grenseverdier. Tre forskere som var leid inn av Forsvaret fra NTNU kom til samme konklusjon.

-  Det var overhodet ingen uavhengig gransking, og her satt folk på begge sider av bordet sier Kathenes. Han viser også til at målingene som ble tatt ikke var reelle.-  De tok målinger av en tusendels effekt og datasimulerte resten. Effekt av for eksempel strålingskollisjoner mellom radar og radiostråler ble overhodet ikke målt, selv om vi tok dette opp en rekke ganger.

-  Fagmiljøet er så lite innen stråling at det er vanskelig å finne noen som kan opptre uavhengig av bånd til enten Forsvaret eller Statens strålevern, sier Kathenes. Blant NTNU-forskerne hadde minst en av dem forskeroppdrag eller ansettelsesforhold i Forsvaret bak seg før «Kvikk»-saken.

FØDT MED SKADER: Mange barn av fedrene som tjenestegjorde på KNM «Kvikk» ble født med misdannelser, hjertefeil, hjerneskade, astma og hyperaktivitet.